” Vi våger ikke å prioritere. Ikke brukernes behov fremfor internt pjatt. Ikke det viktige på bekostning av uvesentligheter. Dette er hovedårsaken til at så få lykkes på nett. Prioritering er forskjellen mellom suksess og fiasko.”

Jeg tror ikke Erik er alene om å mene at Norske web-sider generelt og offentlige web-sider spesielt er utrolig omfangsrike og lite orienterte mot å løse oppgaver for brukerne.

Vi som jobber med kommunale nettsider forstår jo hvorfor. Vi har 400 tjenester i vår portefølge, vi skal serve både politikken, administrasjonen, tjenesteleverandørene og lokalsamfunnet… Klart det er mye som er viktig – og så må inn på siden.

Kommunikasjonsstaben i Kongsvinger har nå forsøkt å gjøre noe med dette. Det vil si vi har utarbeidet et nytt design med en innholdslogikk hvor vi prioriterer og kutter, samtidig som vi fokuserer på vårt hovedmål; rekruttere og beholde innbyggere.

Kan dette fungere?

Litt om grepene vi har gjort:

• Færre tjenester front, men prioritering av de viktigste: Vi har valgt å prioritere 7 områder/tjenester, ut i fra 2 kriterier: De mest ”etterspurte” og de områdene / tjenestene vi vil folk skal ha fokus på. Nivået på de 7 boksene kan variere (fra Helse og omsorg som leder deg inn på flere undertjenester til Barnehage som først og fremst handler om søk barnehageplass).
• Dialog via sosiale medier: Vi ønsker å vri Facebook / Twitter fra å være informasjonskanaler til å bli dialogkanaler. Da må de også prioriteres i front.
• Stort søkefelt: Folk søker mer og mer via søkefelt – da må vi gjøre det synlig og tilgjengelig for folk! Googlesøk ligger i bunn.
• Reklame / salg av kommunen: Vi vil vise frem hva vi har å tilby! ”Rekalmebilder” i karusell gjør susen (med linker) – tror vi
• Interaktive ”tjenester”: Flere av de boksene vi har på forsiden inneholder dynamiske tjenester vi ønsker å tilby våre brukere.
• Aktuelt: Vi er ingen avis, og vi vet det. Men vi har informasjon som folk ønsker å finne hos oss – og som vi har behov for å formidle til folk. Dette kan være hvor de får vaksine til svineinfluensa, høringer eller blogger

Gå inn på vår hjemmeside å se hvordan den ser ut idag. Et renere, kanskje vakrere, design. Men for mange linker og vanskelig tilgjengelighet.

Så begynte vi å tenke.

Dette er vår tankegang

• Ungdommen er på Facebook.
• Ungdommen går prinsipielt ikke inn på kommune-sidene.
• Vil vi klare å dra ungdommen over på en ny webside, eller vil det floppe?
• Kan vi klare å kjøre hele siten på Facebook, der vi allerede har «fanget» ungdommen?

Det er spennende å tenke på denne måten. Vi har allerede i bakgrunnen begynt å modifisere facebook-pages vi har med å legge til Static FBML. Med disse kan vi lage pene faner med pene design-elementer og den informasjonen vi vil ha ut.

I tillegg ser vi på muligheten for å kode enkle apps vi kan legge til. Samt det eksisterer allerede en mengde apps. Vi kan feede den samme informasjonen til en Facebook-page som var planlagt på websiden. Vi kan ha showcases med visuelle arbeider fra ungdom også på Facebook. Så hva er imot og hva er for?

Pros

• Ungdommen er her og mange er tilhengere allerede
• Det krever minimalt med ressurser av oss i etterkant, ungdommen driver siden selv – noe som også var planen for websiden, men trolig hadde vært vanskeligere der
• Siden har vært oppe en stund, det er enklere å skape aktivitet på en eksisterende Facebook-page framfor en ny webside vi i tillegg må drive ungdommen til
• All informasjon vi vil ha ut og ungdommen legger ut kommer direkte til en side de er «innom uansett»
• Enkelt å lenke opp alt det andre man har på Facebook (arrangementer, andre sider) til  å samles inne på «siten»
• Får vi til dette har vi et meget godt utgangspunkt for lignende kommune-prosjekter på Facebook

Cons

• Vi kan potensielt miste de (få?) som ikke er på Facebook, siden disse bare kan se, men ikke delta
• Vi mister muligheten til full kontrol over design og noe dårligere navigasjon (fanene forsvinner i en + meny)
• Noe mer ressurskrevende i utviklingsfasen (noe koding av apps etc)
• Facebook har i utgangspunktet rettigheter på materialet som blir lagt ut

Personlig er vi noe gira på dette prosjektet, men vi er veldig interesserte i å høre hva dere synes. Er dette mulig? Har det noe for seg i det hele tatt?

For noen måneder siden laget vi en bloggpost med et utkast til retningslinjer (). Med bakgrunn i den har vi fått til en intern diskusjon i kommune og ikke minst gode råd fra eksterne lesere. Les mer for resultatet:

Vær varsom-plakaten for bruk av Sosiale medier i Kongsvinger kommune

1. Husk at du jobber for Kongsvinger kommune også når du benytter sosiale medier privat
2. Husk at sosiale medier er en åpen kommunikasjonskanal – det du skriver kan bli sett / lest/ videreformidlet av mange til mange
3. Snakker du om jobben din på sosiale medier, så vær åpen om at du er ansatt i Kongsvinger kommune
4. Benyttes sosiale medier i forbindelse med jobb skal du opptre på en profesjonell måte, med tydelig avsender, presise tilbakemeldinger, holde det du lover.
5. I diskusjoner / kommentarer om kommunen: Rett faktafeil, gjør rett instans oppmerksom på negative kommentarer / påstander
6. Vær varsom med å blande din offentlige og private rolle: Ansatte bør ikke være venner med brukere (klienter / elever) på sosiale nettverk (som f.eks Facebook). Skal man benytte sosiale nettverk i for eksempel undervisning etableres egne ordninger for dette.
7. Kommunens etiske retningslinjer gjelder: Du har mulighet til å delta i den offentlige debatten på sosiale medier, men du er forpliktet til å si at du fremmer dine meninger som privatperson.
8. Kritikkverdige forhold skal tas opp igjennom linjen.
9. Er du i tvil – kontakt kommunikasjonsavdelingen.

Plakaten ønsker å legge noen rammer / føringer for hvordan ansatte kan / skal forholde seg til sosiale medier relatert til arbeidssituasjonen. Fritid er fritid, men grenseoppgangen er smal. Vi ønsker med plakaten å gi råd til de ansatte om bruk av sosiale medier. Ikke minst er plakaten et ment som et lederverktøy til bruk i dialog med de ansatte om bruk av sosiale medier. Ulike episoder har vist at det er et behov for en slik retningslinje.

Selv om vi som kommune har som mål om aktiv bruk at sosiale medier tar denne plakaten utgangspunkt i kommunen som arbeidsgiver, og har ikke som mål å trigge bruk av sosiale medier i arbeidssituasjonen.

Noen innspill?

Det gleder selvsagt ikke en tidligere fotojournalist. I min tid i Akersgata opererte jeg i en kultur hvor bildet var det avgjørende for en saks gjennomslagskraft og dermed noe man satset på og hadde et bevist forhold til.

Dette har vi forsøkt å trekke lærdom av i Kongsvinger kommunes informasjonsarbeid – og bevisstheten, spesielt i vår ”kommstab”, har økt dramatisk.

Det betyr ikke at alt går på skinner. Problemet vi ofte støter på er:
- Har vi et bilde som passer saken? Eller kan vi tilpasse saken etter bildet?
- Kan det valgte bildet benyttes? Er det frigjort? Har motivet gitt samtykke til bruken?

det er det siste punket jeg vil skrive brorparten av denne bloggposten rundt.

For er vi beviste rundt det kvalitative innholdet i bildet?  Jeg vil si ja.

Har vi gode nok rutiner for bildets flyt og bruk i vår relativt store og komplekse organisasjon? Jeg må dessverre si ”tja” , men vi forbedrer oss.

Det store stridstemaet er ofte hva bildet kan brukes til – og om det er frigjort til nevnte bruk av den avbildede og fotografen.

Bilder av barn er det vanskeligste.
Datatilsynet ga ut en publikasjon med tittelen ” I beste mening – et veiledningshefte om bilder av barn på nettet.”

Et hederlig forsøk, med gode intensjoner, er det beste jeg kan få meg til å si om denne utgivelsen.

De gjorde et hederlig forsøk i å bevisstgjøre foreldre, lærere og klasseforstandere rundt det faktum at et bilde på nett er der for ”evigheten”, med de konsekvenser det måtte ha, men samtidig oppfordret de til en ”aktsomhet”, som i ytterste konsekvens, nærmest eliminerer muligheten for å publisere bilder av barn, selv når alle kvalitative og etiske ønsker og krav er ivaretatt.

Hvordan umuliggjorde de det?
I et intervju med KRIPOS i brosjyren settes det fokus på at man ved hjelp av dagens muligheter for digital manipulasjon kan endre bildets karakter.

Jeg siterer: ” Med dagens teknologi er det ikke noe problem å fjerne den lille trusa.”

GAME OVER? – Hvilke foreldre vil gi samtykke til bildepublisering nå?

Forhåpentligvis mange. Barn skal ha de samme rettighetene som vi voksne har, med noen tillegg, men i hvert fall ikke færre. Og skal man ta Datatilsynets aktsomhet rundt mulighetene for manipulasjon til følge, ja da har man i realiteten eliminert barnas muligheter til å være en del av nyhetsbildet og en del av det mulitmediale samfunnet.

Det blir et trist internett uten bilder av barn der hvor det hører hjemme.
Etter at den nevnte publikasjonen begynte å sirkulere fikk jeg ofte forespørsler som lød slik:

”Kan vi ikke bruke bildet av disse barna, men sladde ansiktene?”

Jo da, man kan det! Hvis man vil få barna til å se ut som anonymiserte forbrytere..
Kampen mot pedofile overgrep må man ta på alvor, men enkelte ting kan man ikke sikre seg imot.

Bildemanipulasjon er en av disse.

Vi velger i hvert fall å fortsatt publisere bilder av våre flotte, unge innbyggere, men da med en forankret bildepolicy hvor man sier nei hvis det er tvil om de kvalitative og etiske krav er ivaretatt.

”Fotoloven” regulerer det meste av hva man kan og ikke kan publisere:

”Jamvel om nokon etter denne lova har einerett til bilete av folk, må ikkje eit slikt bilete verta attgjeve, framsynt offentleg eller gjort tilgjengeleg for ålmenta på annan måte utan samtykkje frå den som biletet er av. Fotografen kan likevel stilla ut biletet til reklame for verksemda si når den biletet er av, ikkje forbyd det. Eit fotografi kan gjevast att og visast fram offentleg utan samtykkje av den biletet er av:

1.når biletet har aktuell og ålmenn interesse,

2.når biletet av personen er mindre viktig etter hovudinnhaldet i biletet,

3.når biletet syner møtelydar, folketog i friluft eller tilhøve og hendingar som har ålmenn interesse.”

Vi følger dette, med et unntak som få eller ingen nyhetsredaksjoner gjør:

- Vi fjerner bildet fra nett, ALLTID, hvis den avbildede ber om det.

Har vi med dette endt opp med noen ”enkle kjøreregler” for billedbruk i Kongsvinger kommune?
Ja, jeg tror det – og for vår del betyr det:

- Vi innhenter samtykke når vi tar bilder av personer til illustrasjon – de skal informeres om hvordan bildet skal brukes, kan komme til å bli brukt og om muligheten for å be om fjerning.

- Vi velger å si at bilder av store folkemengder på offentlig sted, uten spesifikk fokus på enkeltpersoner er fritatt for samtykke.

- Vi skal merke alle bilder i vår billeddatabase med data om hvordan bildet kan brukes. Om det er frigitt for all bruk, spesifikk bruk, eller om særlige avtaler foreligger.

Vi skal ha avtaler med alle fotografer om hvordan bildet kan brukes før honorering avtales.

Men hva når det finnes tvil om bildets innhold tipper i den ene eller andre retning?

Det er selvsagt noe man må avgjøre fra sak til sak.

Her er noen eksempler på hva vi daglig må forholde oss til, alle disse bildene er frigjorte, men la oss anta at de ikke var  det. Hvilken vei tipper man da?

Noen opplagte, andre ikke. Hva syns du?

Du vet følgende: Bildet er tatt PÅ UKM ( Ungdommens kulturmønsting )  - Ville du brukt dette i en promoterende sammenheng rundt temaet” Kultur i Kongsvinger” ?
Vårt svar: Ja, bildet er tatt på et offentlig arrangement – hvor hvem som helst kunne være i publikum. Selv om bildet viser en mindreårig kan det brukes, hvis temaet er ukontroversielt.

Du vet følgende: Bildet er tatt under en skolefeiring  - Ville du brukt dette i en promoterende sammenheng rundt temaet” Skole i Kongsvinger” ?
Vårt svar: Nei, bildets komposisjon leder blikket rett mot 1 person. Selv om det avbildes en gruppe, er det uforholdsmessig stort fokus på denne personen. Bildet kan ikke publiseres uten innhentet samtykke.

Samme sammenheng som over, kan bildet brukes? Vårt svar : Ja, bildet viser en større gruppe, men mindre fokus på enkeltperson enn det forrige eksemplet. Bildet kan brukes.

Oppsummering? Kjenn fotoloven, ha en policy, vurder, vurder, vurder.

Jeg har blitt involvert i et veldig spennende prosjekt som Thomas Naper i Porsgrunn kommune har utviklet, og som de har valgt å dele. MinGate er en portal hvor innbyggerne kan registrere feil på kommunale anlegg og veier. Siden er skrevet i PHP med en MySQL-database for lagring av data, og Kongsvinger kommune har planer om å ha en side i produksjon i løpet av juni.

Men selv om kildekoden er åpen er det ikke implisitt at man får et godt samarbeid om videreutvikling. Alle fri programvare-prosjekter med respekt for seg selv bør ha et felles depot hvor man kan kan bidra med og dele kode. Bugs og innspill til forbedringer bør også ligge offentlig tilgjengelig. På den måten kan alle som bruker produktet dra nytte av forbedringene som blir gjort.

Delingsbazaren, som Friprogsenteret har satt opp, er en side for deling av programvare i offentlig sektor, men de hoster ikke kildekoden til prosjektene. Så hvordan bør offentlig sektor legge ut kildekoden? Trenger vi egentlig en felles database for hosting av kildekode, eller bør vi bruke eksisterende løsninger som Sourceforge eller GitHub? Bør alle ha mulighet til å bidra med kode, eller kun utviklere i offentlig sektor? Og ikke minst, hvilken lisens bør man bruke?

Noe lærdom
Vi er som tidligere nevnt ganske aktive på Facebook, og her har vi funnet enkle ting vi kan lære fra Gull og sølv vinnerne Netcom og Finn.no. Som f.eks at de har lagt til boxes med grafiske knapper tilbake til sin egen web. Våre sider har standard facebook layout, uten noe særlig mer. Å legge til slike bokser kan løfte Facebook-siden grafisk sett. Det blir i tillegg lettere for brukeren å komme inn på bestemte steder på vår web, uten å måtte igjennom facebook (om han/hun kommer derifra) til web og deretter lete seg fram til emne/tema på siden. Mindre klikk, gladere bruker? Vi har pr. dags dato bare lenker til twitter og hovedsiden etc i en lignende boks, men er den attraktiv? Og er det dette våre brukere leter etter?

I tillegg bruker de bokser med kampanjer og nyhetsbrev bokser i. Det gjelder ikke for alle våre sider, men det kan også være med å løfte opp utseendet på sidene og ikke minst, igjen, lettere for brukeren. Det virker som forholdsvis enkle grep som vi bør og skal ta lærdom av.

Netcom og Finn.no’s facebook sider er også basert på at brukerne er aktive. Hos oss er det vi som produserer, vi “spyr” ut informasjon om hva som skjer og oppdateringer fra web. Det er bare nå og da at våre brukere kommer med informasjon, spørsmål og lignende. Bør vi legge mer tilrette for dette? Vi skal riktignok ikke selge noe, drive support eller legge ut annonser, men for ting som ikke er så viktige at de krever en telefon, er det i dagens facebook-”styrte” samfunn riktig at vi bør tilrettelegge for slikt på våre sider? Eller er det ikke det våre brukere forventer av oss, som kommune på facebook?

Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger på dette, vi har kommet ett stykke, nå er det på tide å bli bedre og bedre!
Hva kan vi som kommune gjøre på våre facebook-sider for å gjøre de mer attraktive? Er det spesielle Apps som er godt egnet for kommuner?

Hvorfor overvåke?
Sosiale medier er brukerstyrt, ergo det lever med eller uten deg der. Noe som er hovedgrunnen til at du bør ha en tilstedeværelse der i en eller annen form. Neste steg er å overvåke det. Sosiale medier lever nemlig av seg selv, overalt ytrer noen en mening. Derfor er det viktig å ha en oversikt over dette, ikke nødvendigvis for at man skal kommentere på alt og til alle, men for at i visse tilfeller kan det være nødvendig, til og med veldig nyttig.

F.eks kan noen snakke vondt om din merkevare, eller i vårt tilfelle kommune, basert på feilaktig informasjon. Om denne personen når ut til mange mennesker, har man råd til å la være å komme med reele fakta? På nett finner man mange “troll”, disse får man ikke snudd uansett fordi de leter etter det negative i alt og har mest lyst til å snakke, unnskyld språket, dritt. Alle er dog ikke sånn, noen kan snu og da er dette til din fordel.

Uansett så er det viktig å ha en oversikt over hva som blir sagt, kanskje gjør du noe feil, kanskje har du ytret deg på en måte som blir misforstått, kanksje er det informasjon om noe som skjer rundt deg du ikke har lagt merke til selv? Og det positive er jo uansett godt å høre!

Hvordan overvåke?
Vi startet først med en konto hos Google Alerts. Det ga oss ikke så veldig mye. For ikke så altfor lenge siden hadde vi en workshop med Ole Emil Johnsen fra ColtPR, hvor vi lærte litt mer om det å overvåke. Nå har vi startet med et oppsett av Netvibes, her har vi lagt inn feeds fra søk rundt omkring på nettet, blant annet Google blogg og nyhetssøk, Twingly, Social Mention og lignende tjenester. Dette oppdateres automatisk. I tillegg finner man andre tjenester rundt på nettet, på Twitter som tidligere nevnt har vi f.eks alltid søk oppe på Kongsvinger i Tweetdeck og får derfor rullende oppdateringer om dette. Og  f.eks Kvasir’s sosiale mediesøk. Men denne er det ikke mulig å hente ut feed fra, ei heller oppdateres den rullende.

Veien videre…
Det er fortsatt mange ting som står igjen før vi blir gode på dette. Slik situasjonen er nå så er det altfor mye informasjon, det blir fort uoversiktlig. Vi jobber med noe som heter Yahoo Pipes, her kan vi sammenkoble forskjellige feeds og deretter også begynne å filtrere det ut. Slik at vi får ut den informasjonen vi har mest behov for.

Det finnes også flere tjenester som dette man kan kjøpe, er de så mye bedre enn de man setter opp selv?
Hvor mye ressurser bør man bruke på dette? Dette er ting vi gjerne vil ha tilbakemeldinger på.

Vi kommer til å følge opp denne posten etterhvert med mer erfaringer om tjenester og ikke minst arbeidsflyt.

Spennende verden. Jeg hadde ikke noe forhold til blogging før jeg startet i jobben som innbyggerrekrutterer.

Etter 8 måneder med Dagsblogg, blogger jeg på mitt vis og lærer noe nytt om temaet hver eneste dag. Å blogge er intenst, interessante temaer skal publiseres med jevne mellomrom. Det er det som er spennende, det stiller krav til en selv, og jeg blir tvunget til å følge med på samfunnets aktiviteter. Særlig de positive, for det er de jeg skal belyse.

Det som jeg har hatt god erfaring med er sjongleringen mellom bildebruk og filming. Film funker godt, og med min lille Sony, programmet Pinnacle og You tube, kan jeg på en enkel måte redigere og visualisere øyeblikk som overgår bilder og tekst en høy gang. Fordelen med bilder er lesetilgjengeligheten. Video kan by på utfordringer for noen følgere, selv i 2010… Ellers er jeg opptatt av det praktiske, og ikke lage for omstendelige prosesser rundt bloggpostene. Filmene og bildene trenger ikke være for proffe, for så lenge det er min blogg, må det også ha min troverdighet i seg. En innrømmelse det, men det er greit, for jeg er verken fotograf eller filmregissør…

Det at rundt 3000 følger Dagsblogg hver måned, høres kanskje ikke så mye ut, men når målgruppa er utflyttere mellom 28 – 40 år som teller ca. 14oo – 2000 personer, skal vi være svært fornøyd. Jeg gleder meg over denne måten å jobbe på med blogging og andre sosiale medier, og snart er det bloggskole!

Vi har etablert flere sider og grupper på Facebook. Dette er fordi etter vår erfaring er det særs vanskelig, faktisk så og si umulig, å nå alle på ett og samme sted. Akkurat som vi har erfart i forhold til hovedsiden vår. Man må bli mer målrettet å ha flere tilstedeværelser rettet mot forskjellige målgrupper. Her er en kort forklaring på våre forskjellige sider/grupper på Facebook.

Kongsvinger kommune
Vi har selvfølgelig en egen side for kommunen. Hovedsaklig driftes denne stort sett av seg selv. Her finner du info om det som skjer, i form av feeding av nyheter fra hovedsiden vår og bloggene. Vi bruker ikke store ressurser på denne siden, annet enn å holde oversikt over hva som blir sagt, legge til litt ekstra informasjon og moderere om nødvendig.

Kultur
Vi er representert på flere arenaer innen kultur; biblioteket har en egen side, Scene U (ungdoms-scenen, kulturskole) har en side, kinoen har en gruppe som sender ut informasjon om kinoprogrammet kommende uke. De forskjellige sidene driftes av sine respektive ansatte.

Ungdom
Ungdommen gjorde det klart; Vi vil heller dø enn å være venn med kommunen på Facebook. Dette har vi hørt på. Vi lagde Ung i Kongsvinger, vi ga 3 ungdommer ansvaret for å drifte den og informere ungdommen i byen og regionen om hva som skjer. En side som altså vi ikke gjør noe med, men har modereringsrettigheter på om vi skulle trenge det.

Happenings, arrangementer og stunt
I tillegg til våre offisielle sider bruker vi Facebook til arrangementer og stunts. Blant annet brukte vi Facebook under Tom Nordlie stuper for Kongsvinger-stuntet. Gruppens mål var å samle 10.000 medlemmer, så skulle Tom Nordlie stupe for Kongsvinger. Og det gjorde den. Vi har planer om å fortsette å bruke Facebook til slik. For eksempel vil vi opprette en gruppe for utflyttede Kongsvinger-folk i forbindelse med et arrangement vi skal ha til sommeren.

I tillegg kommer vi til å opprette flere målrettede sider/grupper etterhvert til forskjellige type prosjekter.

Erfaringer og problemstillinger

Som tidligere skrevet er den viktigste erfaringen vi har merket er at én side er ikke nok. Man må ha fler. De må være så spisset og målrettet som mulig. Terskelen er veldig lav før det blir uinteressant for mange. Dette føler vi at vi begynner å få bedre taket på. Om ikke perfekt, så har vi ihvertfall funnet en oppskrift som fungerer greit.

Kultur-relaterte målgrupper på Facebook er forholdsvis lette å nå, de som er interessert melder/blir fan av det som passer dem og ferdig med det. Det samme med kommunen, de som er interessert i å høre hva vi har å komme med blir tilhenger og noen blir bare tilhenger for å støtte hjemstedet sitt.

De som er vanskeligst og nå er ungdommen. Antagligvis mye fordi vi nå trer inn på deres arena med et annet språk og med en annen holdning. Vi er, ihvertfall etter hva vi har fått høre, kjedelige og kommer med altfor mye som ikke interesserer dem og da lukker de bare ørene (øynene i dette tilfellet).

En annen utfordring er at det er få, utover oss som jobber med de, som er engasjerte og kommer med innspill på de forskjellige sidene/gruppene. Det er en enkel sak å opprette sider og grupper, det er derimot vanskelig å få engasjement rundt det. Hvordan vi skal skape mer engasjement er noe vi gjerne tar imot innspill på.

Det er også et spørsmål om hva slags form man skal velge; gruppe eller side? Sider gir oppdateringer til tilhengere rett i nyhetsstrømmen, mens grupper må man innom for å se eller gruppe-administrator må sende ut en melding til dets medlemmer. For våre hovedmålgrupper – altså kultur og ungdom, samt hovedsiden, har vi satt opp sider. Det er lettere at det kommer ut i nyhetsstrømmen enn at vi sender en melding hver gang det skjer noe (som i lengden kan bli veldig irriterende for mange). Grupper brukes til prosjekter som er mer tidsbasert og som gjerne er i forbindelse med ett stunt, happening eller arrangement.

For oss er Facebook en kanal vi skal være på! Men, vi må utvikle bruken.

Innlegget er skrevet av Lars Gillund og Kjell-Roger Ringstad

Grovskisse for anbefalinger/retningslinjer på sosiale medier

Hovedprinsipp: Når du er på sosiale medier må du være klarover at du snakker med mange og at alt du skriver / gjør kan bli sett av enda flere. Skriver du om jobben din blir det lagret for alltid. Det kan være kort vei fra å ha en en slengbemerkning på facebook om en leder / jobben, til at lederen også får den på sitt skrivebord…

1. Klargjør for hvilken rolle du har på sosiale medier;  Er du kommune-ansatt eller er du en privat person? Hvis dette er uklart så er det viktig at dette blir avklart for hvilken rolle du opptrer i for hver enkelt melding og lignende du sender ut
2. Det du skriver på sosiale medier, kan bli sett og oppfattet av mange, det er derfor ikke mulig å opptre 100% som privatperson.
3. Snakker du om jobben i kommunen på sosiale medier, så vær åpen om din relasjon til kommunen og oppfør deg ansvarsfullt
4. Kommunens etiske retningslinjer gjelder: Du har mulighet til å delta i den offentlige debatten på sosiale medier, men du er forpliktet til å si at dine meninger fremmer du som privatperson.
5. Kritikkverdige forhold SKAL tas opp igjen om linjen.
6. For lærere: Som en generell regel ønsker Kongsvinger kommune ikke at lærere blir venner med elever på Facebook. Det kan selvfølgelig gjøres individuelle vurderinger. Skjæringspunktet mellom privat og offentlig blir
   litt for uklar, og elevers syn på Facebook (forsåvidt sosiale medier generelt) er gjerne annerledes en voksnes og det kan oppstå situasjoner som tolkes meget negativt fra ett voksent synspunkt.

Generelle råd i forhold til det å være på sosiale medier:

1. Vær troverdig
   Opptre nøyaktig, rettferdig, grundig og oversiktlig.
2. Vær konsekvent
   Oppmuntre til konstruktiv kritikk og diskusjoner. Be imøtekommende, ærlig og profesjonell til enhver tid.
3. Vær lydhør og del
   Når du mottar verdifull kunnskap, kompetanse og innsikt, del den der det passer.
4. Vær integrert
   Koordiner aktivitet og kommunikasjon på nett med aktiviteter og kommunikasjon på andre og analage plattformer (Bæringen, papir, møter mv.).
5. Vær en ambassadør for virksomheten
   Du er en ambassadør for organisasjonen, og vil bli oppfattet slik av omgivelsene. Vær derfor åpen om din rolle og posisjon i virksomheten så langt det er mulig og hensiktsmessig.

Lånt fra BÆRUMbeta

Internett som kildehenvisning
Brukes internett / sosiale medier som kilder eller materiell til saker o.l. er det to ting man skal tenke på:
- Kildekritikk (Kan jeg stole på denne kilden?)
- Rettigheter på innhold (Har jeg lov å bruke dette?)

På nettet florerer det med informasjon, vi finner alt vi trenger, både ting av nyhetsverdi og mer statisk informasjon. Man skal dog være forsiktig, det finnes flere eksempler på feil kildebruk. Flere aviser, både her til lands og utenlands, har for eksempel gått på smellen med å bruke The Onion som kilde, The Onion er en parodi avis som skriver satire-nyheter. Vær derfor alltid forsiktig med hva du bruker som kilde, dobbeltsjekk alltid kilden og finn andre kilder som underbygger i tillegg.

Mye av tekster, bilder og film som ligger ute på nett er lisensiert via Creative Commons, du kan altså fritt bruke innholdet, i flere tilfeller også redigere det, så lenge den opprinnelige skaper er nevnt. Men det er ikke slik at alt som ligger på nett kan fritt lånes og brukes til hva som helst, det meste er beskyttet av åndsverksloven. Vær var på dette, slik at man ikke blir en internett-tyv.

Vi ønsker innspill og debatt rundt temaet!

Innlegget er skrevet av Lars Gillund, Kjell-Roger Ringstad og Audun Wangen