Spørsmålene var:
- Er Facebook-siden satt opp med iframes, og er er innholdet lagret på egen server?
- Har dere brukt PHP eller HTML på innholdet?
- Hvordan var framgangsmåten deres når dere hadde vedtatt strategien for sosiale medier ifh. til Facebook-siden?

- Er Facebook-siden satt opp med iframes, og er er innholdet lagret på egen server?
Vi har to iframe apps (de som ble tilgjengelig Februar i år) på våre Facebook sider; “Velkommen” og “Våre tjenester“. Disse iframesene er pekt til en server vi selv har, hvor alt innhold ligger lagret. I utgangspunktet er det ikke vanskelig å sette opp iframe apps, det krever ikke nødvendigvis noen direkte scripting – for det meste er det bare klikking og utfylling av informasjon (nettadresse o.l.).

Det ligger en bra tutorial på dette hos HyperArts som forteller deg hvordan man setter opp iframe apps. Her linkes det også videre til tutorials på andre smarte ting man kan vurdere å gjøre.

- Har dere brukt PHP eller HTML på innholdet?
Både og. “Velkommen” siden er kodet i ren HTML og CSS. “Våre Tjenester” kjører på CMS/bloggmotoren WordPress. Det er forholdsvis enkelt og installere dette på egen server, du trenger noen brukernavn og passord (mysql) for å få det til. WordPress gir deg et kontroll panel for å dynamisk endre innhold og utseendet. For å få utseendet slik dere vil kreves det dog noe erfaring med CSS og muligens noe PHP. Det er laget en del tema-maler til WordPress som lar deg endre en god del uten å ha noe erfaring med koding i det hele tatt også  (søk wordpress themes på google).

PS! Iframes på Facebook er i utgangspunktet satt med en vidde på 520px, men av erfaring har vi satt maks vidde på innholdet til 500px. Når innholdet blir lenger enn iframens høyde kommer det nemlig opp en scrollbar, og hvis innholdet da er på 520px vil det også bli scrolling horisontalt. Dette ser ikke noe pent ut.

- Hvordan var framgangsmåten deres når dere hadde vedtatt strategien for sosiale medier ifh. til Facebook-siden?
Når det kommer til strategien så har vi kjørt ”prøve, feile, lære, og så levere”-strategi, så når vi etablerte Facebook-siden vår  i Januar 2009 så var alt ganske annerledes enn idag. Vi har hele tiden jobbet med å forbedre sidene vår underveis. Når vi publiserte siden så den ganske så standard ut, med en feed fra vår hjemmesides nyheter.

Så fikk vi etter hvert løftet fokus på Facebook med å få servicetorget over på siden, som et digitalt servicetorg. Her kunne folk stille spørsmål på lik linje som på tlf, e-post eller oppmøte i Servicetorg. Og da Facebook slapp iframes for pages i år begynte vi ganske fort å utvide innholdet vi hadde, man skulle kunne gjøre “alt på ett sted“. Vi fjernet også nyhetsfeeden fra hjemmesiden vår, og det er nå ei på servicetorget som sammen med oss i kommunikasjonsstaben har ansvar for hva slags innhold som kommer ut på Facebook-siden. Vi har altså valgt et mer redaksjonelt styrt innhold, for å sikre kvalitet og at det vi poster har mer allmenn interesse, samt legger til mer interaktivtet i form av bilder og film der vi kan.

Når det kommer til design så har vi rett og slett fulgt tråden fra vår hovedside, Kongsvinger.kommune.no. Dette for at det skal være gjenkjennbart igjennom hele linja.

Vi håper dette kan være nyttig for flere. Om det skulle være andre detaljer dere lurer på er det bare å spørre i kommentarfeltet så skal vi svare opp så godt vi kan.

Noen ganger kommer inspirasjonen fra de merkeligste kilder. Under litt “channel surfing” sent en kveld havnet jeg innom programmet “Cash-Cab” fra USA. Et program hvor man tar tilfeldige personer inn i en taxi – og vips, så er de deltagere i et litt annerledes gameshow, om de vil eller ikke. Premien: Gratis tur.

Et litt halvteit program, men med en rimelig genial approach på hvordan et TV-studio kan bryte med det etablerte.
Cash Cab bilen har kupe-monterte kameraer som filmer det som foregår.

Jeg bare måtte pitche inn en lignende ide i vår kommunikasjonsstab.

Dag Arnesen, kjent for mange som vår innbyggerrekrutter, har en av de mest leste bloggene i vårt system. Oppdateringsfrekvensen har vært høy, innholdet godt og relevant.

Men: Innovasjon må ofte til for å holde på brukerne på de fleste webflater.

Dags bil er blitt et kjent innslag i Kongsvinger by. Med bloggens visuelle profil på bilen er den lett gjenkjennelig  og synlig.
Vi hadde lenge drodlet rundt tanken på å bruke video og intervjuer i sammeheng.

Vi monterte kameraer og skisset konseptet.
Etter en første test-run , hvor han rett og slett intervjuet sine kolleger fra kommunikasjonsstaben, føler vi oss sikre på at vi vil treffe.

Kjøreturen bekreftet det vi antok. Det blir langt mindre “formelt” å videointervjue på denne måten. Innslagene får mer et preg av en jovial prat enn et formelt TV-intervju.
Intervjuobjektene vil forhåpentligvis føle det samme. Borte blir kanskje rampefeber og avanserte produksjonskrav. Borte blir nødvendigheten av kamera-team og bygging av kostbart studio.

Den største utfordringen faller på Dag. Å være programleder krever mye terping og øving. Vi føler oss sikre på at kvaliteten også her vil stige gradvis når han blir varm i skjorta, men han har hatt en flying start.

Vi bestemte oss for å behandle opptakene som om de går “live” – både for å sikre kontinuiteten i kjøreturen  og for å lette redigeringen i etterkant.

Nå planlegger vi å ha faste innslag fra bilen. Ett månedlig innslag blir målet. Da blir kravet til enkelhet i produksjonen enda mer påkrevd.
Før kommunevalget 2011 skal vi ha ordførerkandidatene inn i bilen for utspørring.

Det er ikke dermed sagt at teknologien ikke krever kompetanse. Synking av lyd, flerkameraredigering og effektiv produksjonsstrøm måtte til.
Kompetansen hadde vi allerede inhouse.
Jeg har lenge ønsket å ta i bruk Final Cut Studios multi-cam funksjoner. Nå fikk jeg endelig muligheten.

For de teknisk interesserte:

Kameraer: Sony HDR-CX115e ( Vi bruker faktisk onboard mic-signal fra det ene kameraet og synes det fungerer greit nok )
Redigering: Final Cut Studio med multicam i sentrum

Opptakscodec: AVCDH
Redigeringscode: ProRes 422 HQ

Leveringsplattform: Youtube ( i 720p 25fps ) – 1080p var utelukket pga av Youtubes begrensning på filstørrelser.

Vignetten:
Kamera: Eos 5DMKII
Opptikk: Canon 70-20 f.2.8L & Canon EF 16-35 f.2.8 L
Dolly: Libec
Grading: AE CS5

Her er første pilot, hvor Dag intervjuer kolleger med bakgrunn i artikkel: http://kongsvinger.kommune.no/no/nyhetsarkiv/Tall-vi-er-stolte-av-2010/

Så begynte vi å tenke.

Dette er vår tankegang

• Ungdommen er på Facebook.
• Ungdommen går prinsipielt ikke inn på kommune-sidene.
• Vil vi klare å dra ungdommen over på en ny webside, eller vil det floppe?
• Kan vi klare å kjøre hele siten på Facebook, der vi allerede har «fanget» ungdommen?

Det er spennende å tenke på denne måten. Vi har allerede i bakgrunnen begynt å modifisere facebook-pages vi har med å legge til Static FBML. Med disse kan vi lage pene faner med pene design-elementer og den informasjonen vi vil ha ut.

I tillegg ser vi på muligheten for å kode enkle apps vi kan legge til. Samt det eksisterer allerede en mengde apps. Vi kan feede den samme informasjonen til en Facebook-page som var planlagt på websiden. Vi kan ha showcases med visuelle arbeider fra ungdom også på Facebook. Så hva er imot og hva er for?

Pros

• Ungdommen er her og mange er tilhengere allerede
• Det krever minimalt med ressurser av oss i etterkant, ungdommen driver siden selv – noe som også var planen for websiden, men trolig hadde vært vanskeligere der
• Siden har vært oppe en stund, det er enklere å skape aktivitet på en eksisterende Facebook-page framfor en ny webside vi i tillegg må drive ungdommen til
• All informasjon vi vil ha ut og ungdommen legger ut kommer direkte til en side de er «innom uansett»
• Enkelt å lenke opp alt det andre man har på Facebook (arrangementer, andre sider) til  å samles inne på «siten»
• Får vi til dette har vi et meget godt utgangspunkt for lignende kommune-prosjekter på Facebook

Cons

• Vi kan potensielt miste de (få?) som ikke er på Facebook, siden disse bare kan se, men ikke delta
• Vi mister muligheten til full kontrol over design og noe dårligere navigasjon (fanene forsvinner i en + meny)
• Noe mer ressurskrevende i utviklingsfasen (noe koding av apps etc)
• Facebook har i utgangspunktet rettigheter på materialet som blir lagt ut

Personlig er vi noe gira på dette prosjektet, men vi er veldig interesserte i å høre hva dere synes. Er dette mulig? Har det noe for seg i det hele tatt?

Jeg har blitt involvert i et veldig spennende prosjekt som Thomas Naper i Porsgrunn kommune har utviklet, og som de har valgt å dele. MinGate er en portal hvor innbyggerne kan registrere feil på kommunale anlegg og veier. Siden er skrevet i PHP med en MySQL-database for lagring av data, og Kongsvinger kommune har planer om å ha en side i produksjon i løpet av juni.

Men selv om kildekoden er åpen er det ikke implisitt at man får et godt samarbeid om videreutvikling. Alle fri programvare-prosjekter med respekt for seg selv bør ha et felles depot hvor man kan kan bidra med og dele kode. Bugs og innspill til forbedringer bør også ligge offentlig tilgjengelig. På den måten kan alle som bruker produktet dra nytte av forbedringene som blir gjort.

Delingsbazaren, som Friprogsenteret har satt opp, er en side for deling av programvare i offentlig sektor, men de hoster ikke kildekoden til prosjektene. Så hvordan bør offentlig sektor legge ut kildekoden? Trenger vi egentlig en felles database for hosting av kildekode, eller bør vi bruke eksisterende løsninger som Sourceforge eller GitHub? Bør alle ha mulighet til å bidra med kode, eller kun utviklere i offentlig sektor? Og ikke minst, hvilken lisens bør man bruke?

Noe lærdom
Vi er som tidligere nevnt ganske aktive på Facebook, og her har vi funnet enkle ting vi kan lære fra Gull og sølv vinnerne Netcom og Finn.no. Som f.eks at de har lagt til boxes med grafiske knapper tilbake til sin egen web. Våre sider har standard facebook layout, uten noe særlig mer. Å legge til slike bokser kan løfte Facebook-siden grafisk sett. Det blir i tillegg lettere for brukeren å komme inn på bestemte steder på vår web, uten å måtte igjennom facebook (om han/hun kommer derifra) til web og deretter lete seg fram til emne/tema på siden. Mindre klikk, gladere bruker? Vi har pr. dags dato bare lenker til twitter og hovedsiden etc i en lignende boks, men er den attraktiv? Og er det dette våre brukere leter etter?

I tillegg bruker de bokser med kampanjer og nyhetsbrev bokser i. Det gjelder ikke for alle våre sider, men det kan også være med å løfte opp utseendet på sidene og ikke minst, igjen, lettere for brukeren. Det virker som forholdsvis enkle grep som vi bør og skal ta lærdom av.

Netcom og Finn.no’s facebook sider er også basert på at brukerne er aktive. Hos oss er det vi som produserer, vi “spyr” ut informasjon om hva som skjer og oppdateringer fra web. Det er bare nå og da at våre brukere kommer med informasjon, spørsmål og lignende. Bør vi legge mer tilrette for dette? Vi skal riktignok ikke selge noe, drive support eller legge ut annonser, men for ting som ikke er så viktige at de krever en telefon, er det i dagens facebook-”styrte” samfunn riktig at vi bør tilrettelegge for slikt på våre sider? Eller er det ikke det våre brukere forventer av oss, som kommune på facebook?

Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger på dette, vi har kommet ett stykke, nå er det på tide å bli bedre og bedre!
Hva kan vi som kommune gjøre på våre facebook-sider for å gjøre de mer attraktive? Er det spesielle Apps som er godt egnet for kommuner?

Hvorfor overvåke?
Sosiale medier er brukerstyrt, ergo det lever med eller uten deg der. Noe som er hovedgrunnen til at du bør ha en tilstedeværelse der i en eller annen form. Neste steg er å overvåke det. Sosiale medier lever nemlig av seg selv, overalt ytrer noen en mening. Derfor er det viktig å ha en oversikt over dette, ikke nødvendigvis for at man skal kommentere på alt og til alle, men for at i visse tilfeller kan det være nødvendig, til og med veldig nyttig.

F.eks kan noen snakke vondt om din merkevare, eller i vårt tilfelle kommune, basert på feilaktig informasjon. Om denne personen når ut til mange mennesker, har man råd til å la være å komme med reele fakta? På nett finner man mange “troll”, disse får man ikke snudd uansett fordi de leter etter det negative i alt og har mest lyst til å snakke, unnskyld språket, dritt. Alle er dog ikke sånn, noen kan snu og da er dette til din fordel.

Uansett så er det viktig å ha en oversikt over hva som blir sagt, kanskje gjør du noe feil, kanskje har du ytret deg på en måte som blir misforstått, kanksje er det informasjon om noe som skjer rundt deg du ikke har lagt merke til selv? Og det positive er jo uansett godt å høre!

Hvordan overvåke?
Vi startet først med en konto hos Google Alerts. Det ga oss ikke så veldig mye. For ikke så altfor lenge siden hadde vi en workshop med Ole Emil Johnsen fra ColtPR, hvor vi lærte litt mer om det å overvåke. Nå har vi startet med et oppsett av Netvibes, her har vi lagt inn feeds fra søk rundt omkring på nettet, blant annet Google blogg og nyhetssøk, Twingly, Social Mention og lignende tjenester. Dette oppdateres automatisk. I tillegg finner man andre tjenester rundt på nettet, på Twitter som tidligere nevnt har vi f.eks alltid søk oppe på Kongsvinger i Tweetdeck og får derfor rullende oppdateringer om dette. Og  f.eks Kvasir’s sosiale mediesøk. Men denne er det ikke mulig å hente ut feed fra, ei heller oppdateres den rullende.

Veien videre…
Det er fortsatt mange ting som står igjen før vi blir gode på dette. Slik situasjonen er nå så er det altfor mye informasjon, det blir fort uoversiktlig. Vi jobber med noe som heter Yahoo Pipes, her kan vi sammenkoble forskjellige feeds og deretter også begynne å filtrere det ut. Slik at vi får ut den informasjonen vi har mest behov for.

Det finnes også flere tjenester som dette man kan kjøpe, er de så mye bedre enn de man setter opp selv?
Hvor mye ressurser bør man bruke på dette? Dette er ting vi gjerne vil ha tilbakemeldinger på.

Vi kommer til å følge opp denne posten etterhvert med mer erfaringer om tjenester og ikke minst arbeidsflyt.

Men vi bør selvfølgelig ha med mer en ren faktainformasjon for turister. Her er noen tips som kom fra på møtet om hva den bør inneholde:

1. Kultur- og kinoprogram med mulighet for kjøp av billetter
2. Aktivitetskalender
3. Telefonoppslag med de viktigste telefonnumrene
4. GPS-data og kart for de viktigste lokasjonene
5. Bilder fra Flickr
6. Oppslag mot KongsvingerWiki

Her er et tidlig utkast som Lars har laget for å illustrere.

Er det noe vi har glemt? Er det marked for egne applikasjoner på mobil for byer i Norge? Hvem bør være målgruppen vår? Turister? Bør vi droppe tanken på å utvikle en egen applikasjon og heller satse på å lage mobilvennlige nettsider? Og hva med Andriod og andre typer telefoner?

Vi har etterhvert mange flater vi kommuniserer på med våre innbyggere. Illustrasjonen over summerer opp status pr i dag.  For oss er det et poeng i seg selv å være på mange flater – ulike innbyggere (les målgrupper) har ulike behov. Som vi er sitert på tidligere, så vil ungdommen heller dø enn å være venner med kommunen på facebook – så da må vi finne på noe annet…

Selv om vi har mange flater så betyr det ikke at alle er like vellykkede. Men gjennom å etablere de ulike flatene – prøve dem ut - får vi erfaringer som gjør at vi kan forbedre dem i neste omgang.

Jeg skriver ikke noe om noen av enkeltflatene nå, men hvis noen har spørsmål om en eller flere av satsningene, så still spørsmål og så besvares de med en blogg

Twitter som kommunikasjonsplattform

Twitter fungerer på den måten at du følger folk. De folkene du følger’s tvitring kommer inn i din twitterstrøm. Om du følger noen så vil ikke det nødvendigvis si at de følger deg tilbake. Man kan sette sine tweets private, slik at bare de som du godkjenner at følger deg får sett de. Men med dette mister Twitter mye av effekten som kommunikasjonsplattform. For å svare en person eller tvitre om en annen tvitrer skriver du inn @brukernavn et sted i beskjeden din og denne personen får da beskjed om at hun/han er blitt nevnt i en tweet. Folk som ikke følger deg kan selvfølgelig også svare deg.  Man har også mulighet for å sende en direkte beskjed ved å skrive “d brukernavn melding”, denne blir da privat. Hvis du ser en tweet du føler er viktig å få spredd kan du kvitre denne på nytt ved å trykke på retweet knappen. Da tvitrer du den på nytt med RT @brukernavn foran som henvisning til den opprinnelige tvitreren.

For å spre innhold kan man bruke såkalte hashtags, f.eks om du tvitrer om fotografi så skriver du #fotografi i teksten. Den blir da trykkbar og man kommer rett inn på et sanntidssøk på hashtaggen #fotografi. Da har man oversikt over alt som blir tvitret under denne hashtaggen, her følger folk stadig med og kan derfor snappe opp din tweet. Dette er en fin måte til å få tweets innen diverse temaer spredd utover til de som følger deg, ofte vil folk også her tvitre det på nytt om de finner det interessant.

Hva vi bruker det til

Både Lars Gillund, Audun Wangen, Dag Arnesen og undertegnede er, i tillegg til kommunens offisielle profil, på twitter. Bruksområdene er noe forskjellig. Lars og Dag bruker det hovedsaklig til sine respektive roller i kommunen, men gjerne med et personlig preg. Jeg og Audun  framtrer også som våre respektive roller i kommunen, men er kanskje også mer aktive etter arbeidstid. Dog, også her går det stort sett i tvitring av type interesse-emner som også er en del av vår daglige emner i kommunen.  At Dag  er så personlig som mulig er en del av strategien, i hans rolle som Innbyggerrekrutterer er det også viktig å være en god ambassadør for Kongsvinger. At han tvitrer om sitt daglige liv er da selvfølgelig med på å skape et bilde at Kongsvinger er et godt sted å bo.

Kommunens offisielle profil er en kanal som er blitt brukt på flere måter. Vi sprer informasjon til våre følgere om hva som skjer i kommunen, og det nyeste på våre blogger. I tillegg har vi brukt den hyppig som et verktøy for å komme i kontakt med engasjerte mennesker innen bransjen, som har kunne kommet med råd når vi har stått fast, eller innspill på planer vi har hatt/har når det kommer til websatsningen.

Dialog og overvåkning

Som Lars skrev i “Hvorfor sosiale medier?“-innlegget ønsker vi å “overvåke” hva som blir sagt om oss i sosiale medier for å komme i positiv dialog med de som snakker om oss. På Twitter har vi allerede begynt med dette. Vi som er på twitter i kommunen kjører idag programmet TweetDeck, her har vi oversikt over vår twitterstrøm og om vi blir nevnt, dette blir oppdatert med korte mellomrom og vi får en notifikasjon fra programmet om det har kommet nye tvitringer, og hva slags tvitring det er (fra twitterstrømmen, nevnt eller søk). I tillegg har vi da satt opp søk på emne-ord for Kongsvinger. Det vil si at kort tid etter at noen har tvitret noe om Kongsvinger så vet vi det og kan starte en dialog med den som tvitret, om ønskelig.

Her kan vi da også velge hvor vi skal svare fra. På mer generelle spørsmål svarer vi med kommune-profilen. Er spørsmålene mer spisset svarer vi gjerne med våre respektive profiler. På denne måten kan vi også gjøre dialogen mer personlig, det er ikke en ukjent person bak navnet Kongsvinger som svarer, men en person som svarer på vegne av Kongsvinger.

Vi har også et ønske om at  Twitter skal være en dialogkanal på lik linje med at brukerne/andre  ringer oss eller mailer oss, for å stille spørsmål, komme med kommentarer etc.

Kommunen har fått tilbakemeldinger på at vi er gode til å profilere det vi er stolte av, men at vi ikke alltid er like flinke til å legge til rette for debatt. Det ønsker vi å gjøre noe med.

Målet er at vi skal legge ut viktige politiske saker på nettsiden og gjøre det mulig for folk å kommentere. Innspill skal tas med videre i den politiske beslutningsprosessen i kommunestyret og andre utvalg.

Kommentarer fra befolkningen er verdifullt for utviklingen av lokaldemokratiet, og er en enkel og effektiv måte å engasjere seg politisk. Glåmdalen har også en arena for dialog med MittGlåmdal på Origo, og vi ønsker også å være tilstede der. Men det er også viktig for oss at de som ikke har konto på Origo skal kunne komme med kommentarer, også anonymt, så lenge diskusjonen holdes saklig og konstruktiv. Samtidig ønsker vi også å være med på å styre premissene for diskusjonen i større grad, for det er ikke sikkert Glåmdalens agenda alltid er sammenfallende med vår egen.

Webredaksjonen har begrenset kapasitet i forhold til moderering av kommentarer, så foreløpig vil vi kun ha kommentering påslått på enkelte artikler. Det er mulig for andre ansatte å kommentere også, så vi håper at dette bidrar til at flere internt i organisasjonen også får en inngangsport til digital dialog med innbyggerne.

Hva mener du? Bør vi ha kommentarer på alle artikler, eller holder det med politisk viktige saker? Og hvilke retningslinjer bør vi har for kommentering og moderering av kommentarer for best å fremme lokaldemokratiet?