Vi er beæret og stolte av at Kongsvinger gikk til topps i kåringen av landets mest åpne kommune gjort av  Åpenhetstinget 2011 / Norsk Presseforbund. I juryen sitter noen av landets mest skarpskodde og kritiske journalister, og de har vurdert alle landets kommuner.

En av dem som har vært med i juryen er journalist i Aftenposten, Siri Gedde-Dahl. Hun har også gransket Kongsvinger kommune tidligere, både i forbindelse med Aftenpostens saker om Kongsvinger Park og i forbindelse med Aftenpostens kritiske søkelys på Givas. Gedde-Dahl er kjent som en tøff, kritisk og dyktig journalist.

I sin presentasjon av resultatene reflekterer Gedde-Dahl over sin erfaring med Kongsvinger,  hvor hun konkluderer med at Kongsvinger kommune møtte kritiske spørsmål fra Aftenposten på en åpen, ryddig og profesjonelt måte. Presseforbundet er klar på at Kongsvinger er et eksempel til etterfølgelse.

Kåringen av Kongsvinger til Norges mest åpne kommune er et resultat av et langsiktig og bevist arbeid fra både politikere og administrasjon. Det er over tid fattet nødvendige politiske vedtak som gjør den politiske saksbehandlingen åpen og gjennomsiktig for alle kommunens innbyggere.

Administrativt er det tatt nødvendige grep for å bygge opp under denne åpenheten. Blant annet sitter dokumentsentret hver eneste dag og gjør all skriftlig korrespondanse, til og fra kommunen, tilgjengelig for innbyggere på kommunens internett.

Innsynsrett og åpenhet er en grunnverdi i Kongsvinger kommune. Saker eller saksopplysninger unntas derfor kun fra offentlighet når dette er hjemlet i lov.
Dette gjelder for eksempel personinformasjon, som blir unntatt offentlighet  som følge av personoplysningsloven.  For like viktig som åpenhet, er  det å unnta informasjon som ikke skal være offentlig tilgjengelig for innsyn.

Åpenheten som Kongsvingers politikere har vedtatt viser at de ønsker et åpent og vitalt lokaldemokrati. Samtidig skal de ta beslutninger på vegne av befolkningen. Det å beslutte betyr i realiteten at noen er enige og andre er uenige i den beslutningen som tas. Beslutningsgrunnlaget og vedtaket er synlig for alle, noe som igjen gjør at politikerne står lagelig til for hugg. Dette er imidlertid det som skaper dynamikk, energi, fremdrift og utvikling.

Kongsvinger kommune ønsker en konstruktiv debatt. Derfor satser vi på deltakelse i sosiale medier. Derfor legger vi ut all offentlig informasjon på våre nettsider. Dette gjør at innbyggeren får innsikt i saker som angår dem. Dette gjør at vi som kommune får mange gode  og konstruktive innspill tilbake, som forbedrer kvaliteten på både prosessen og vedtakene.

For det er åpenhet, sammen med mot til å ta beslutninger, som skaper utvikling over tid.

Det er mulig vi har vært heldige, men vi har nesten ikke opplevd drittslenging på våre egne kanaler. Selvfølgelig har vi opplevd at det har blitt postet kommentarer som er ubehagelige og utfordrende. Men slik er også den kommunale virkeligheten enkelte ganger; ubehagelig og utfordrende. Det betyr imidlertid ikke at vi fjerner slike innlegg. Vi mener at dette er et viktig demokratiprinsipp.

Kongsvinger kommune ønsker debatt og innspill fra innbyggere og andre som har innspill. Både hvis de er uenige med oss, har positive kommentarer eller har forslag til endringer. Allikevel vil det være innlegg som vi må vurdere om skal fjernes og da er det viktig å ha gode retningslinjer å gå etter.

Vi ønsker høy grad av seriøsitet på innlegg som postes på våre webflater. Det betyr at vi forventer at:

• Kommentarene skal være saksrelaterte. Kommentarer som ikke er saksorientere vil bli fjernet.
• Vi ønsker konstruktive innlegg med begrunnelser, argumenter eller spørsmålsstillinger – ikke bare en kommentar om at noe er ”drit bra” eller ”drit dårlig”
• Uenighet og kritikk ønskes, men den skal være saklig og begrunnet. Usakelig og ubegrunnet kritikk kan bli fjernet.

Kommentarer vi finner upassende og uten innhold, f.eks. nedlatende, diskriminerende, spam, etc, slettes uten ytterligere forvarsel. Vi forbeholder oss også retten til å redigere kommentarer, der vi ser det nødvendig. En kommentar kan være gjenstand for redigering dersom den er upassende og uten innhold, f.eks. nedlatende eller diskriminerende. Anonyme kommentarer kan bli redigert uten ytterligere informasjon, mens kommentarer fra navngitte personer vil bli merket med at kommentaren er redigert. Gjentatte kommentarer om samme tema vil også bli slettet.

Dette er retningslinjer som vi har i bunn for våre diskusjonsflater. Er vi usikre, vil vi vurdere innspill ut i fra disse. Samtidig vil vi vurdere hver situasjon individuelt. Hvordan det vil fungere i praksis kan vi ikke svare på da vi heldigvis ikke har blitt satt i situasjoner hvor vi må teste dem ut…

Ja og nei. Det vil si, vi vet hva vi gjør, men vi vet ikke alltid effekten av det vi gjør. En tommelfingerregel er at 50% gir suksess, mens 50% blir noe annet.

Men det er en del av strategien til Kongsvinger kommune. En ”prøve, feile, lære, og så levere”-strategi hvor vi live tester og trener og leverer resultater.

Prøve og feile-strategien er verdifull på to måter. Først og fremst gir den oss masse kompetanse som vi bruker, hver dag, for å forbedre kommunikasjonen mot våre innbyggere. Gjennom å etablere ulike blogger, twittre, etablere facebook-sider og grupper, bruk av film/YouTube, utvikling wiki, bruk av flickr høster vi erfaringer, lærer om muligheter og begrensinger. Denne kompetansen bruker vi igjen for å definere klarere strategier for bruk av sosiale medier og for å se muligheter til bruk av sosiale medier i forhold til definerte mål og prosesser.

For det andre så er denne strategien avgjørende for å lykkes med å skape suksesser. Bak enhver suksess ligger det også en ”fiasko”. Ingen som driver innovative prosesser kan levere resultater uten å ta noen sjanser. Innovasjon er en risikosport – men den som intet våger vinner heller ikke.

Det at vi prøver og feiler betyr ikke at det ikke ligger en strategi i bunn av de forsøkene vi gjør. Alt vi gjør er relatert til overordnede føringer og målsetninger. Risikovilje og utforskertrang mener vi imidlertid er en forutsetning for å lykkes – totalt sett.

Vi har flere eksempler på stunt og satsninger hvor vi plasket uti med begge beina:

Kongsvinger-wiki

En wiki er en eller flere nettsider laget med det mål å gi lesere muligheten til å bidra med og endre på innhold . Vår ide var å lage en wiki for Kongsvingerområdet, hvor alle med kunnskap om turmuligheter, skiløyper (tracket på gps), badeplasser, utkikspunkt, fiskeplasser kunne legge inn informasjon om dette i wiki’en. Målet var å få folk til å dele sin tause kunnskap om Kongsvinger slik at den ble tilgjengelig for alle. Vi ønsket at alle kommunens perler skulle frem i lyset. Kongsvinger skulle gjennom dette bli mer tilgjengelig for innbyggere og innflyttere gjennom at folk kunne søke informasjon om for eksempel badeplasser og få opp alle muligheter i Kongsvinger, med kart og beskrivelser.

Det retoriske spørsmålet vi stilte i forkant av satsningen var; Hvem er smartest av 3 ansatte i en kommunikasjonsstab og 17416 Kongsvinger-innbyggere. Svaret gav seg selv. Vi engasjerte en grendeskole og en sykkelklubb som piloter. Deres engasjement og bidrag skulle få andre til å bli med å dele. Vi fikk avisoppslag, men ingen suksess. Ideen var strålende, intensjonen enda bedre, men prosjektet viste seg umulig å realisere. Det vil si; vi klarte ikke å mobilisere folk til å bidra med informasjon. Den virrale effekten uteble og satsningen er i dag død.

Hvorfor vi ikke lyktes med ideen vet vi ikke. Kanskje var den ikke så smart som vi trodde? Kanskje lyktes vi ikke å markedsføre den tilstrekkelig? Eller kanskje trenger man en større mengde mennesker til å bidra en 17416 for å lykkes med et slik prosjekt? Å få folk til å bidra i dugnad er i hvert fall enklere tenkt enn gjort.

Blogg for ungdomskulturhuset

Ideen var å etablere en blogg hvor lederen for ungdomskulturhuset (Scene U) skulle blogge for å skape interesse for og engasjement rundt aktivitetene på Scene U. Intensjonen var god: Lage en web-arena for ungdom og om ungdomskultur. I forkant av lansering hadde vi en logo-konkurranse for å skape blest om bloggen. Lederen for Scene U gav den første bloggposten tittelen ”Hva vil dere ha?”. Den var en invitasjon til ungdommer i Kongsvinge. Endelig kunne ungdommen selv få være med å bestemme hva slags kulturtilbud de ha. Ungdommen ble invitert til å kommentere i bloggen.

Vi fikk inn 0 forslag på bloggen. Dette til tross for at lederen på Scene U hadde et bredt nettverk som hun brukte for å synliggjøre både bloggen og bloggposten. Vi fortsatte å legge ut poster om arrangementer, med konkurranser og bilder fra arrangementene uten at vi fikk opp besøksfrekvensen.

Bloggen ble en dundrende fiasko. Vi har i ettertid fått høre at ungdommen mente det var en uinteressant arena så lenge det var voksne som skulle blogge til dem. Bloggen er i dag nedlagt og erstattet med Facebooksiden Ung i Kongsvinger (som er driftet av ungdom).

Twitterstunt – Finn Dag i Oslo

I oktober 2010 oppdaget vi en artikkel om et skomerke som hadde laget en digital skattejakt i London, hvor de hadde fått masse mennesker til å fly rundt i Londons gater på leting etter gratis designsko. Stuntet gav skomerket stor publisitet som strakte seg langt utover Englands grenser.

Vi tenkte at dette var en god ide som kunne modifiseres til Norske forhold. På bakgrunn av dette lanserte vi et Twitter-stunt. Poenget med stuntet var at Innbyggerrekrutterer Dag skulle reise til Oslo. Der skulle han gå rundt i sentrum, og sende ut hint om hvor han var via Twitter. Den første som fant ut hvor han befant seg og tok han på skulderen ble vinneren av en Iphone4. For oss handlet stuntet om å skape oppmerksomhet om Kongsvinger. Vi drev promotering av stuntet (og Kongsvinger) i forkant og sendte ut Twittermeldinger med funfacts om Kongsvinger underveis i konkurransen.

Ble stuntet en suksess eller en fiasko? Svaret er vel verken eller. Det var en del folk som jaktet på Dag i Oslo. Vi ble sett av mange på Twitter og vi ble Retweetet ut til mange som vi selv ikke har relasjoner til. Vi fikk også en artikkel i IT-magasinet digi.no. Men den store spredningen uteble. Det tok ikke av og ingen større aviser skrev om stuntet.

Den viktigste læringen med stuntet er at hva som gir virral spredning og oppmerksomhet ikke er mulig å forutse, kanskje er det kjendisfaktoren som nøkkelen, som i case under.

Hvis denne gruppen får 100.000 medlemmer…

Det siste ”prøve, feile, lære og levere” case jeg skal beskrive her gav i motsetning til case over en mye større uttelling enn forventet.

Tom Nordli var trener for Kongsvinger fotballag deler av 2009-sesongen (da laget rykket opp i eliteserien). 3 uker før serieavslutningen og dagen før han signerte for Fredrikstad (som rykket ned til adecco-ligaen den sesongen) hadde vi fått en avtale med han om å filme et spektakulært stup fra 3-meteren. Med filmklippet i lomma laget vi en Facebookgruppe som hete ”Hvis denne gruppen får 10.000 medlemmer stuper Tom”. Gruppen samlet sakte men sikkert medlemmer og en kald oktoberkveld nådde gruppen 10.000 medlemmer.

For oss var hensikten med siden å fremme Kongsvinger og innbyggerrekrutteringskampanjen. De 100.000 medlemmene hadde i seg selv en verdi da stuntet var knyttet til Kongsvinger. På Facebookgruppen la vi inn linker til relevant informasjon, videosnutter med mer. Det som imidlertid var overraskende var at når gruppen begynte å nærme seg 10.000 medlemmer så tok media kontakt. Både Dagbladet, VG og TV2 var interesser. Dagen vi nådde 10.000 medlemmer la alle 3 ut video med stup og intervju med Tom Nordli som roste Kongsvingers offensive satsning og link til Facebookgruppen.

Dette er en bukett med eksempler som viser at det både er mulig å feile og seire. Intensjonene og ideene kan være gode – men resultatet kan ikke forutses. Men hver av de satsningene vi gjør gir ny kunnskap som gjør at vi har bedre sjanse til å lykkes neste gang.

Fremtidens nettbrukere vil løse mest mulig på ett sted hevder Høyskolelektor på BI Cecilie Staude. Vi jobber nå med å utvikle Facebook til stedet der våre brukere / innbyggere kan får fikset det meste.

Dialog
Vi har også invitert brukerne til dialog på Facebook (spør oss på Facebook). Vi har fått noen spørsmål, men det har ikke vært noe særlig trøkk.

Facebook omtales som et verktøy som kan forbedre kommunens kommunikasjon mot innbyggerne. Vi opplever at vi via Facebook når en del mennesker vi ellers ikke ville nådd hvis vi kun hadde kommunisert via en ordinær web-side. Men vi opplever til nå at vi ikke har klart å utnytte hele potensialet.

Kommunen på Facebook = Servicetorget
I Kongsvinger kommune er det servicetorget som drifter kommunens Facebookside. Det vil si at de svarer på henvendelser og henter inn kommentarer til spørsmål fra innbyggerene som krever faglige innspill. En naturlig utvikling av kommunen på nett har vært å gjøre Facebook til kommunens digitale servicesenter. I det digitale servicesenteret kan man raskt få svar på alle spørsmål.

Der legger kommunen ut alle driftsmeldinger (snøbrøyting, større veiarbeid, vannlekkasjer osv) som berører mange av kommunens innbyggere. Det legges ut informasjon om kulturarrangement, informasjonsmøter, søknadsfrister, næringsnyheter, anbefalte bloggposter og lure tips og råd. Servicetorget oppdaterer siden manuelt med et redaksjonelt øye. Dette for å bedre kunne sikre kvalitet på oppdateringene som kommer.

Man kan også gjøre en løpende vurdering av hva folk spør om via telefon / mail til servicetorget og legge ut informasjon (spørsmål / svar) om dette på Facebook. Tanken er at ”det noen lurer på – lurer nok flere på…”. På den måten kan man både redusere antallet av de samme spørsmålene på telefon og en kan redusere irritasjon for de som bare var irriterte, men ikke orket å ringe selv.

«Alt man trenger»
I tillegg har vi videreutviklet vår Facebookside med å legge inn mer innhold. Et eksempel er den nye mini-siten hvor du finner litt informasjon om de mest etterspurte tjenestene våre. Under de forskjellige tjenestene kan man finne relevante kart – for eksempel over skoler / barnehager, kart over ledige tomter og fritidsaktiviteter, lenker til sentrale tjenester som søknad om barnehageplass, sfo, kulturskole som en når utenom å måtte gå innom vår webside. En finner også direkte lenke til Fiks nabolaget mitt, en av våre mest brukte nettbaserte tjenester.

I tillegg skal vi sette opp flere interaktive løsninger direkte på siden slik at brukeren slipper å gå igjennom andre sider / applikasjoner for å finne disse (billettbooking blir den første integrerte tjenesten). På den måten blir Facebook en liten hjemmeside i seg selv med ”alt du trenger” for mange av kommunens innbyggere.

Gjennom en aktiv rekrutteringskampanje er målet å få 25-30% av kommunens innbyggere (mellom 16-65 år) til å like kommunens side. På den måten vil mange få viktige meldinger fra kommunen i nyhetsstrømmen sin, og kommunen får en effektiv kanal for informasjon ut til sine innbyggere.

En forutsetning for å lykkes med en slik Facebooksatsning er at vi skaper merverdi for innbyggeren, at vi er relevante, oppdaterte og at vi er tilgjengelige.

Innlegget er skrevet av Lars Gillund og Kjell-Roger Ringstad

Idéen
Et samarbeidsprosjekt med et rockeband som på sin nye plate promoterer Kongsvinger, byen vi elsker og ånder for tente oss med engang. Vi satt på kompetanse, erfaringer med web og nye medier, de satt på innhold vi ellers bare kunne ha drømt om og en vei inn til nye ambassadører vi ellers ikke ville ha fått. Rockere promotorerer byen, byråkratene promoterer plate – en spennende tanke, ikke sant?

Konseptet begynte å forme seg tidlig. En konsept-site med fokus på musikk, oppvekst og rock’n'roll.

Vi la en plan for perioden frem til albumslipp. Det skulle slippes låter som kunne lyttes på i sin helhet og vi skulle slippe musikkvideoer, vi kjørte også en konkurranse om å få være med i musikkvideoen til låta “Det er her vi kommer fra”, med oppvekstbilder – premien? En privat konsert med bandet for deg og dine. I tillegg hadde Titanfilm fulgt bandet under hele  innspillingen, noe som førte til en 8 episoders Rockumentar. Det var nok av innhold å ta av.

I vår egen kampanje har vi spilt mye på oppvekst, det vekker følelser og minner fra stedet der du kommer fra. Dette ble utover musikken et stort fokus på siden. Levi fikk samlet inn oppveksthistorier fra kjente fjes rundtomkring i Norge, sammen med anmeldelser av låtene på den nye plata. Levi skrev også om steder i Kongsvinger og omegn som har betydd mye for han, og som antagligvis flere kjente seg igjen i. Vi ønsket at folk også skulle sende inn sine oppveksthistorier og bilder.

Design

Skissen på designet ble gjort veldig fort. Vi hadde mye innhold som skulle presenteres og dette skulle presenteres i en clean og, unnskyld språkbruket, sexy pakning. Ideen poppet veldig fort opp og skissen vi lagde er ikke stort ulik resultatet du ser på bildet over.

Vi bestemte oss for at vi skulle basere designet rundt store fine bilder som er tatt i nærområdet. Vår eminente husfotograf Arnljot Bringedal tok seg av to stilige bandbilder, mens undertegnede dro ut “på bygda” for fotografering fra stedet der Levi selv er oppvokst; Granli. Bandbildet som du ser over ble linket opp til undersider som hadde med musikken å gjøre, mens det andre som er tatt ved Kongsvinger’s nostalgiske bru ble brukt på oppvekst-delen. Bildet fra Granli ble brukt på undersiden om stedene som formet poeten og rockeren Levi Henriksen.

Bildene preger designet hele siden igjennom, alt av design-elementer er lagd med delvis gjennomsiktige bakgrunner, slik at bildene flyter igjennom. Headeren er designet helt clean og har delt opp menyen på en enkel måte, som også gir plass til en liten beskrivelse for å tirre leserne til å gå inn.

Logoen er i og for seg selv et veldig enkelt konsept. Ikonet som er brukt er en vektorisering av gamlebrua i byen. Denne er et kjært kjennetegn på vår by, og har fraktet folk over kongen, Glomma, i mangfoldige år. Levi og bandet har også et nostalgisk forhold til brua og kom selv med ønsket om at denne skulle være en del av logoen. Teksten er gjort i en font som heter Delicious, som vår kommunikasjonsstab er veldig glad i, men vi har i dette tilfellet endret noe på den.

Som vanlig, for oss ihvertfall, er siten basert på WordPress-motoren. Vi har brukt plugins som Fancybox og Floatbox  for å sette fokus på bilder og video. For de av dere som ikke har hørt om disse før så sentrerer de bilder/video i midten av vinduet og dimmer ut bakgrunnen.

Promotering og suksess(?)
Vi har brukt våre primære webkanaler for å promotere prosjektet. Facebook, Twitter og web, både blogg og hovedweb. Bandet hadde fra før en stor fanskare (rundt 1500 medlemmer) på sin gruppe på Facebook og vi ser i ettertid at mye av trafikken har kommet fra nettopp Facebook. Alle i vår stab er på Twitter og har flittig promotert og retweetet hverandre når det kommer til ting relatert til prosjektet. Vi fikk også litt buzz på Twitter når vi launchet siten.

I tillegg fattet en media interesse for saken – vi brukte målrettet faktoren at vi som kjedelige byråkrater i kommunen samarbeidet med kule rockere. Dette ga effekt, vi hadde en liten launch event på Sentrum VGS hvor NRK Hedmark og Oppland var tilstede, sammen med lokalavisa Glåmdalen. Vi fikk noen minutter på NRK samme kveld. I tillegg hadde Aftenpostens Aften Aften og Vårt Land saker i sine aviser om samarbeidsprosjektet.

Den første dagen hadde vi nærmere 700 besøkende på siden. Første måned var selvfølgelig den mest suksessfulle, og vi rundet av med 4000 besøkende, over 10.000 sidevisninger og en gjennomsnittsbesøkstid på tett oppunder 4minutter pr. besøk. Etter buzzet ble dempet har siten holdt seg på en rundt 1200-1500 besøkende månedtlig. Det er altså mest trolig fansen og de som ellers har tilhørighet til Kongsvinger som fortsatt følger med.

Hvorvidt kan vi kalle det en suksess?
Vi kan ta det gode først; Vi har hatt greie besøkstall og fått mye buzz. I tillegg har vi fått mange gode tilbakemeldinger på prosjektet fra ulike kilder, både bransjefolk og ordinære folk. Vi er også fornøyde med at gjennomsnittligbesøkstid fortsatt holder seg oppe på 2.5min pr. besøk – innholdet fanger. Vi har veldig liten utgangsprosent på det tekstbaserte innholdet (oppveksthistorier hovedsaklig), dette til tross for at navigeringen på disse kan være noe trasig (undertegnedes feil, rammene på designet satte noen begrensninger). Vi har nok fått promotert produktet – plata og byen som et fint sted å vokse opp, samtidlig som vi som kommune har fått bevist nok engang at det kan være verdt å gå andre veier enn å bare ha en hjemmeside.

Men;
Vi hadde et håp om at det skulle bli mer engasjement rundt oppvekstbiten. Vi hadde et ønske om å få inn oppveksthistorier som vi kunne dele med omverdenen, sammen med de fra de mer kjente fjesene. I tillegg hadde vi et håp om at vi skulle få inn flere bilder i konkurransen – å få bli med i en musikkvideo, og for vinneren, få en privat konsert med et kult norsk rockeband, når og hvor det passer deg virket for oss som en god premie for å sende inn bilder. Er det noe vi har opplevd her og tidligere er det at det til tider kan være vanskelig engasjere folk til å være med å gjøre noe selv. Vi gir dog aldri opp håpet, vi prøver å ta lærdom av dette prosjektet å bringe det videre inn i nye.

Helt til slutt:
Selvom vi kanksje ikke nådde helt opp på brukerinnlegg og lignende har vi skapt ett konsept vi er stolte av og som vi har fått mye buzz av. I tillegg har vi fått samarbeidet med en gjeng rockere som ikke er vanlig for en kommunikasjonsstab i en kommune, som også er engasjerte i og stolte over hvor de kommer fra. Bandet selv er også fornøyde med prosjektet og har selv vist engasjement rundt det – og dette er jo også viktig. Forøvrig er ikke prosjektet avsluttet enda, det gjenstår å kåre en vinner i konkurransen og fremdeles noen godsaker som skal publiseres!

Vi tar gjerne imot kommentarer og tips på hva dere mener har funket og ikke funket, og hva vi eventuellt burde gjort annerledes

Juryens begrunnelse
I sin begrunnelse sier juryen blant annet:
”Vinnaren av årets kommunale nettstad utmerkjer seg ved å framstå som ein utradisjonell og moderne representant for kommunane. […]Gjennom eit konsistent rammeverk lukkast kommunen med å presentere store mengder informasjon på ein ryddig måte. Juryen vil spesielt trekkje fram temasidene som informative, godt strukturerte og med tiltalande design.”

Vi opplever å bli belønnet for vår informasjonsstrukturen, innholdsarkitektur og designlogikk, og at dette går foran det å score maksimalt på de ulike enkeltkriteriene.

Å score poeng hos Difi er underordnet
Det at vi ikke skårer høyes på kvalitetstestens objektive kriterier er helt greit! Vår mål er å lage en god web for våre brukere og ikke å tilfredsstille Difi’s krav. Det vil si at Difis krav må være relevante / forenelige med våre mål hvis vi skal søke å nå dem. Hvis ikke prioriteres de IKKE.

La meg ta tre eksempler:
1.      Krav 2.1 Nettstedet er lett å laste. Vi prioriterer godt design og innhold. Dette kan medføre flere tunge elementer. Vi opplever her at kravet fra Difi på <250kb for å oppnå full score ikke er forenelig men godt design og det vi definerer som nytting innhold, som f.eks kartet – som forøvrig er hoved «syndebukken» ifh til størrelse.
2.      Krav 2.4 Søkeresultatet presenteres på en god måte. Et av delkravene er at man skal kunne sortere søk på dato og alfabetrekkefølge. Dette mener vi ikke er særlig relevant for våre brukere. Vi vurder det som langt viktigere å optimalisere søk på relevante triggerord, knyttet til tjenester.
3.      Krav 3.5 Nettstaden legg til rette for innsyn i postjournal, saker og møter. Et av delkravene her er overføring av bilde / lyd fra politiske møter. Vi sier ikke at dette ikke er hensiktsmessig. Men for oss er det bevist nedprioritert da vi har andre prosjekter som er viktigere for å øke den lokaldemokratiske dimensjonen.

Vi har altså helt bevisst unnlatt å jobbe for flere poeng. Men når det er sagt så har vi også et forbedringspotensial på flere relevante indikatorer.

Hva er viktig for oss i utvikling av vår web?
Kommunale web’er er både kompliserte og enkle. Analyserer man søk og bruk av sidene finner man at mange brukere er ute etter samme informasjon (skjema, tjenester et). Vi mener derfor det er viktig å sette fokus på å tilgjengeliggjøre disse tjenestene gjennom en god informasjonsstruktur og et godt søk. I tillegg er det viktig at når man finner det man leter etter (eks barnehage) så er det viktig at denne siden er strukturert på en slik måte at den viktigste informasjonen er enkelt tilgjengelig. I forhold til barnehage; søk barnehageplass + informasjon om når du får den.

Vi har jobbet en del med dette. Spesielt i forhold til det vi definer som hovedtjenester (barnehage, skole, helse og omsorg, tekniske tjenester etc). Disse tjenestene prioriteres på førstesiden – slik at de blir tilgjengelige for alle. Når man kommer inn på den relevante undersiden har vi fokusert på at den viktigste informasjonen skal presenteres øverst. Vi har etablert en høyre meny som skal tydeliggjøre de viktigste undertjenestene – og linket opp tjenestebeskrivelser og skjema til disse sidene.

I tillegg har vi jobbet med søket – målet er at vi gjennom analyser av søkelogg skal kunne få en rimelig eksakt viten av hva folk søker etter. Ut i fra det kan vi manuelt forbedre søketreffene på disse tjenestene / skjemaene. Dette skjer både ved at vi manuelt fremhever definere søk (eks sykehjem) på sett med triggerord (sykehjem, langtidsopphold, sjukehjem m.m) og å optimalisere tekster slik at de viktigste kommer først . Det vil si at søker du SFO så får du hovedteksten til SFO og ikke en eller annen artikkel om et politisk vedtak for 2 år siden.

Bedre netthverdag
Vi har langt fra kommet i mål med denne jobbingen, men vi håper at det vi har gjort ift informasjonsstruktur, søk og navigasjon hjelper våre brukere til en enklere netthverdag.

Vi håper også at dette også er en del av begrunnelsen for at vi ble kåret til årets nettkommune – ikke bare at vi ser moderne ut.

Vi ønsker å få innspill til hvordan satsningene kan forbedres både i form av språk, navigasjon, prioriteringer, innhold, strukturlogikk m.v. Vi ønsker at hovedweb’en brukertestes.

Kongsvinger kommune ønsker å bruke inntil 50.000 kr på denne evalueringen.
Kongsvinger kommune ønsker at evalueringen gjennomføres medio Februar
Kongsvinger kommune vil ha en evalueringsrapport som summerer opp funn og viktige råd + en dags workshop hvor vi går igjennom og drøfter resultatene.

De som ønsker å bistå oss med dette sender et tilbud med en kortfattet beskrivelse av analysemetodikk og fokuspunkter, og eventuelle andre forhold som er relevante for analysen / resultatpresentasjonen.

I tillegg til kortfattet beskrivelse ønsker vi en cv/referanseoversikt
over tilsvarende gjennomførte prosjekter.

Alle tilbud vil bli vurdert ut fra:
- Cv / referanseoversikt
- analyseopplegg / gjennomføringsbeskrivelse

Frist for å levere tilbud: 15. desember.
Tilbud sendes til: kr.ringstad[@]kongsvinger.kommune.no

Når det gjelder sosiale medier er hovedprinsippet også her at det er innholdet som bestemmer hva som skal journalføres, ikke mediet. Journalføring må derfor vurderes ved hver enkelt henvendelse.

Vi har prøvd å finne noen eksempler på type meldinger, kommentarer og henvendelser som kan komme via sosiale medier og sagt noe om det skal journalføres eller ei;

• I ”Fiks gata mi”, vil mange av henvendelsene være enkle spørsmål og svar, som ikke krever journalføring. F. eks. gatelys som ikke virker, melding om skeive lyktestolper, krattskog og buskas som vokser inn i vegen.

Dersom det er henvendelser hvor man for eksempel ber om fartsdumper eller melder fra om store hull i veien som kan være skadelig for mennesker og biler, bør disse journalføres da de krever saksbehandling og oppfølging.

Andre eks. på henvendelser som ikke bør journalføres:

• Klage på dårlig snøbrøyting
• Søknad om ordinær skoleskyss, med begrunnelse i avstand – (her blir søker henvist til å søke på ordinært søknadsskjema til rette instans)
• Manglende/feil skilt i veien
• Manglende plenklipping av fotballbane
• Anmodning om feiing av gater
• Manglende strøing av veger/fortau
• Tette sluk

Dersom en henvendelse kommer via for eksempel twitter ang. spørsmål om bygging av terrasse så blir vedkommende henvist til å fylle ut søknadsskjema og sende til Teknisk forvaltning. Denne henvendelsen journalføres ikke da det er en enkel henvendelse som ikke krever saksbehandling.

Søkeren vil da sende søknadsskjema som blir journalført på vanlig måte.

Dersom søkeren sender en ny henvendelse hvor forespørselen er å utvide terrassen med 2 meter, skal denne journalføres og oversendes teknisk forvaltning. Denne henvendelsen anses som et dokument som er gjenstand for saksbehandling og skal derfor journalføres.

Den første henvendelsen oversendes ikke teknisk forvaltning for saksbehandling da det ikke foreligger noe søknadsskjema.

Høringssaker som legges ut på hjemmesiden hvor vi ber om innspill skal journalføres

Les den på Sermo sin blogg

Vær varsom-plakaten for bruk av Sosiale medier for ansatte i Kongsvinger kommune.

1.Husk at du jobber for Kongsvinger kommune også når du benytter sosiale medier privat.

2.Delta gjerne i den offentlige debatten om kommunen, men når det gjelder problemstillinger på eget tjenesteområde skal du gå tjenestevei

3.Uttaler du deg om politiske og/eller faglige spørsmål på sosiale medier, gjør oppmerksom om at du ikke gjør det som ansatt, men som privatperson

4.Husk at all saksbehandling skal foregå via kommunens offisielle kommunikasjonsflater

5.Husk at sosiale medier er en åpen kommunikasjonskanal – det du skriver kan bli sett/lest/videreformidlet av mange til mange

6.Snakker du om jobben din på sosiale medier, så opptrer du som ansatt i Kongsvinger kommune

7.Benyttes sosiale medier i forbindelse med jobb skal du opptre på en profesjonell måte, med tydelig avsender, presise tilbakemeldinger, holde det du lover.

8.I diskusjoner/kommentarer om kommunen: Rett gjerne faktafeil og gjør rett instans oppmerksom på negative kommentarer/påstander og feil

9.Vurder nøye om du skal ha kontakt med elever/brukere/pårørende i sosiale medier som for eksempel Facebook/MSN.  I så fall, opptre som profesjonell i dialogen/samspillet med elev/brukere/pårørende

10.Kommunens etiske retningslinjer gjelder også i forhold til bruk av sosiale medier

11.Er du i tvil eller har spørsmål – kontakt kommunikasjonsavdelingen.

Dilemma som skal drøftes ute på enhetene:

For alle: Hvis du er venner med en bruker/pårørende på sosiale medier, og får vite om kriminelle handlinger og/eller selvmordstanker via sosiale medier, hva gjør du da?

For alle: Hvor går grensen mellom hvilke opplysninger du har lov å spre på nett og hvilke du ikke har lov å spre om arbeidet ditt i Kongsvinger kommune?

For alle: Du blir konfrontert med noe du har spredd via Facebook. Arbeidsgiver mener dette er grunn til “advarsel”. Kan Facebook- opplysninger brukes på denne måten?

For alle: På sosiale medier diskuterer flere pårørende det de opplever som forskjellsbehandling av brukere. En av dine Facebook-venner involverer deg i diskusjonen og utfordrer deg på hva du mener om saksbehandlingen / tjenestetildelingen. Hvordan håndterer du dette?

For oppvekst: Du får info om foresatte via Facebook som ikke er fordelaktige. Du har vurdert melding til barnevernet allerede. Vil slik info påvirke deg?

For oppvekst: Du er venn med en elev – så tar foresatte kontakt og sier at de reagerer på innholdet i “korrespndansen” fra deg som lærer. Vil du gå inn i opprydding i saken som lærer eller privatperson?

For helse: Noen kan mene og ha opplysninger om at ureglementert håndtering av medikamenter finner sted eller at medikamenter og/el penger forsvinner hos navngitt person. Du får opplysning om dette via Facebook. Hvordan håndterer du det?