Vi er beæret og stolte av at Kongsvinger gikk til topps i kåringen av landets mest åpne kommune gjort av  Åpenhetstinget 2011 / Norsk Presseforbund. I juryen sitter noen av landets mest skarpskodde og kritiske journalister, og de har vurdert alle landets kommuner.

En av dem som har vært med i juryen er journalist i Aftenposten, Siri Gedde-Dahl. Hun har også gransket Kongsvinger kommune tidligere, både i forbindelse med Aftenpostens saker om Kongsvinger Park og i forbindelse med Aftenpostens kritiske søkelys på Givas. Gedde-Dahl er kjent som en tøff, kritisk og dyktig journalist.

I sin presentasjon av resultatene reflekterer Gedde-Dahl over sin erfaring med Kongsvinger,  hvor hun konkluderer med at Kongsvinger kommune møtte kritiske spørsmål fra Aftenposten på en åpen, ryddig og profesjonelt måte. Presseforbundet er klar på at Kongsvinger er et eksempel til etterfølgelse.

Kåringen av Kongsvinger til Norges mest åpne kommune er et resultat av et langsiktig og bevist arbeid fra både politikere og administrasjon. Det er over tid fattet nødvendige politiske vedtak som gjør den politiske saksbehandlingen åpen og gjennomsiktig for alle kommunens innbyggere.

Administrativt er det tatt nødvendige grep for å bygge opp under denne åpenheten. Blant annet sitter dokumentsentret hver eneste dag og gjør all skriftlig korrespondanse, til og fra kommunen, tilgjengelig for innbyggere på kommunens internett.

Innsynsrett og åpenhet er en grunnverdi i Kongsvinger kommune. Saker eller saksopplysninger unntas derfor kun fra offentlighet når dette er hjemlet i lov.
Dette gjelder for eksempel personinformasjon, som blir unntatt offentlighet  som følge av personoplysningsloven.  For like viktig som åpenhet, er  det å unnta informasjon som ikke skal være offentlig tilgjengelig for innsyn.

Åpenheten som Kongsvingers politikere har vedtatt viser at de ønsker et åpent og vitalt lokaldemokrati. Samtidig skal de ta beslutninger på vegne av befolkningen. Det å beslutte betyr i realiteten at noen er enige og andre er uenige i den beslutningen som tas. Beslutningsgrunnlaget og vedtaket er synlig for alle, noe som igjen gjør at politikerne står lagelig til for hugg. Dette er imidlertid det som skaper dynamikk, energi, fremdrift og utvikling.

Kongsvinger kommune ønsker en konstruktiv debatt. Derfor satser vi på deltakelse i sosiale medier. Derfor legger vi ut all offentlig informasjon på våre nettsider. Dette gjør at innbyggeren får innsikt i saker som angår dem. Dette gjør at vi som kommune får mange gode  og konstruktive innspill tilbake, som forbedrer kvaliteten på både prosessen og vedtakene.

For det er åpenhet, sammen med mot til å ta beslutninger, som skaper utvikling over tid.

Det er mulig vi har vært heldige, men vi har nesten ikke opplevd drittslenging på våre egne kanaler. Selvfølgelig har vi opplevd at det har blitt postet kommentarer som er ubehagelige og utfordrende. Men slik er også den kommunale virkeligheten enkelte ganger; ubehagelig og utfordrende. Det betyr imidlertid ikke at vi fjerner slike innlegg. Vi mener at dette er et viktig demokratiprinsipp.

Kongsvinger kommune ønsker debatt og innspill fra innbyggere og andre som har innspill. Både hvis de er uenige med oss, har positive kommentarer eller har forslag til endringer. Allikevel vil det være innlegg som vi må vurdere om skal fjernes og da er det viktig å ha gode retningslinjer å gå etter.

Vi ønsker høy grad av seriøsitet på innlegg som postes på våre webflater. Det betyr at vi forventer at:

• Kommentarene skal være saksrelaterte. Kommentarer som ikke er saksorientere vil bli fjernet.
• Vi ønsker konstruktive innlegg med begrunnelser, argumenter eller spørsmålsstillinger – ikke bare en kommentar om at noe er ”drit bra” eller ”drit dårlig”
• Uenighet og kritikk ønskes, men den skal være saklig og begrunnet. Usakelig og ubegrunnet kritikk kan bli fjernet.

Kommentarer vi finner upassende og uten innhold, f.eks. nedlatende, diskriminerende, spam, etc, slettes uten ytterligere forvarsel. Vi forbeholder oss også retten til å redigere kommentarer, der vi ser det nødvendig. En kommentar kan være gjenstand for redigering dersom den er upassende og uten innhold, f.eks. nedlatende eller diskriminerende. Anonyme kommentarer kan bli redigert uten ytterligere informasjon, mens kommentarer fra navngitte personer vil bli merket med at kommentaren er redigert. Gjentatte kommentarer om samme tema vil også bli slettet.

Dette er retningslinjer som vi har i bunn for våre diskusjonsflater. Er vi usikre, vil vi vurdere innspill ut i fra disse. Samtidig vil vi vurdere hver situasjon individuelt. Hvordan det vil fungere i praksis kan vi ikke svare på da vi heldigvis ikke har blitt satt i situasjoner hvor vi må teste dem ut…

Ja og nei. Det vil si, vi vet hva vi gjør, men vi vet ikke alltid effekten av det vi gjør. En tommelfingerregel er at 50% gir suksess, mens 50% blir noe annet.

Men det er en del av strategien til Kongsvinger kommune. En ”prøve, feile, lære, og så levere”-strategi hvor vi live tester og trener og leverer resultater.

Prøve og feile-strategien er verdifull på to måter. Først og fremst gir den oss masse kompetanse som vi bruker, hver dag, for å forbedre kommunikasjonen mot våre innbyggere. Gjennom å etablere ulike blogger, twittre, etablere facebook-sider og grupper, bruk av film/YouTube, utvikling wiki, bruk av flickr høster vi erfaringer, lærer om muligheter og begrensinger. Denne kompetansen bruker vi igjen for å definere klarere strategier for bruk av sosiale medier og for å se muligheter til bruk av sosiale medier i forhold til definerte mål og prosesser.

For det andre så er denne strategien avgjørende for å lykkes med å skape suksesser. Bak enhver suksess ligger det også en ”fiasko”. Ingen som driver innovative prosesser kan levere resultater uten å ta noen sjanser. Innovasjon er en risikosport – men den som intet våger vinner heller ikke.

Det at vi prøver og feiler betyr ikke at det ikke ligger en strategi i bunn av de forsøkene vi gjør. Alt vi gjør er relatert til overordnede føringer og målsetninger. Risikovilje og utforskertrang mener vi imidlertid er en forutsetning for å lykkes – totalt sett.

Vi har flere eksempler på stunt og satsninger hvor vi plasket uti med begge beina:

Kongsvinger-wiki

En wiki er en eller flere nettsider laget med det mål å gi lesere muligheten til å bidra med og endre på innhold . Vår ide var å lage en wiki for Kongsvingerområdet, hvor alle med kunnskap om turmuligheter, skiløyper (tracket på gps), badeplasser, utkikspunkt, fiskeplasser kunne legge inn informasjon om dette i wiki’en. Målet var å få folk til å dele sin tause kunnskap om Kongsvinger slik at den ble tilgjengelig for alle. Vi ønsket at alle kommunens perler skulle frem i lyset. Kongsvinger skulle gjennom dette bli mer tilgjengelig for innbyggere og innflyttere gjennom at folk kunne søke informasjon om for eksempel badeplasser og få opp alle muligheter i Kongsvinger, med kart og beskrivelser.

Det retoriske spørsmålet vi stilte i forkant av satsningen var; Hvem er smartest av 3 ansatte i en kommunikasjonsstab og 17416 Kongsvinger-innbyggere. Svaret gav seg selv. Vi engasjerte en grendeskole og en sykkelklubb som piloter. Deres engasjement og bidrag skulle få andre til å bli med å dele. Vi fikk avisoppslag, men ingen suksess. Ideen var strålende, intensjonen enda bedre, men prosjektet viste seg umulig å realisere. Det vil si; vi klarte ikke å mobilisere folk til å bidra med informasjon. Den virrale effekten uteble og satsningen er i dag død.

Hvorfor vi ikke lyktes med ideen vet vi ikke. Kanskje var den ikke så smart som vi trodde? Kanskje lyktes vi ikke å markedsføre den tilstrekkelig? Eller kanskje trenger man en større mengde mennesker til å bidra en 17416 for å lykkes med et slik prosjekt? Å få folk til å bidra i dugnad er i hvert fall enklere tenkt enn gjort.

Blogg for ungdomskulturhuset

Ideen var å etablere en blogg hvor lederen for ungdomskulturhuset (Scene U) skulle blogge for å skape interesse for og engasjement rundt aktivitetene på Scene U. Intensjonen var god: Lage en web-arena for ungdom og om ungdomskultur. I forkant av lansering hadde vi en logo-konkurranse for å skape blest om bloggen. Lederen for Scene U gav den første bloggposten tittelen ”Hva vil dere ha?”. Den var en invitasjon til ungdommer i Kongsvinge. Endelig kunne ungdommen selv få være med å bestemme hva slags kulturtilbud de ha. Ungdommen ble invitert til å kommentere i bloggen.

Vi fikk inn 0 forslag på bloggen. Dette til tross for at lederen på Scene U hadde et bredt nettverk som hun brukte for å synliggjøre både bloggen og bloggposten. Vi fortsatte å legge ut poster om arrangementer, med konkurranser og bilder fra arrangementene uten at vi fikk opp besøksfrekvensen.

Bloggen ble en dundrende fiasko. Vi har i ettertid fått høre at ungdommen mente det var en uinteressant arena så lenge det var voksne som skulle blogge til dem. Bloggen er i dag nedlagt og erstattet med Facebooksiden Ung i Kongsvinger (som er driftet av ungdom).

Twitterstunt – Finn Dag i Oslo

I oktober 2010 oppdaget vi en artikkel om et skomerke som hadde laget en digital skattejakt i London, hvor de hadde fått masse mennesker til å fly rundt i Londons gater på leting etter gratis designsko. Stuntet gav skomerket stor publisitet som strakte seg langt utover Englands grenser.

Vi tenkte at dette var en god ide som kunne modifiseres til Norske forhold. På bakgrunn av dette lanserte vi et Twitter-stunt. Poenget med stuntet var at Innbyggerrekrutterer Dag skulle reise til Oslo. Der skulle han gå rundt i sentrum, og sende ut hint om hvor han var via Twitter. Den første som fant ut hvor han befant seg og tok han på skulderen ble vinneren av en Iphone4. For oss handlet stuntet om å skape oppmerksomhet om Kongsvinger. Vi drev promotering av stuntet (og Kongsvinger) i forkant og sendte ut Twittermeldinger med funfacts om Kongsvinger underveis i konkurransen.

Ble stuntet en suksess eller en fiasko? Svaret er vel verken eller. Det var en del folk som jaktet på Dag i Oslo. Vi ble sett av mange på Twitter og vi ble Retweetet ut til mange som vi selv ikke har relasjoner til. Vi fikk også en artikkel i IT-magasinet digi.no. Men den store spredningen uteble. Det tok ikke av og ingen større aviser skrev om stuntet.

Den viktigste læringen med stuntet er at hva som gir virral spredning og oppmerksomhet ikke er mulig å forutse, kanskje er det kjendisfaktoren som nøkkelen, som i case under.

Hvis denne gruppen får 100.000 medlemmer…

Det siste ”prøve, feile, lære og levere” case jeg skal beskrive her gav i motsetning til case over en mye større uttelling enn forventet.

Tom Nordli var trener for Kongsvinger fotballag deler av 2009-sesongen (da laget rykket opp i eliteserien). 3 uker før serieavslutningen og dagen før han signerte for Fredrikstad (som rykket ned til adecco-ligaen den sesongen) hadde vi fått en avtale med han om å filme et spektakulært stup fra 3-meteren. Med filmklippet i lomma laget vi en Facebookgruppe som hete ”Hvis denne gruppen får 10.000 medlemmer stuper Tom”. Gruppen samlet sakte men sikkert medlemmer og en kald oktoberkveld nådde gruppen 10.000 medlemmer.

For oss var hensikten med siden å fremme Kongsvinger og innbyggerrekrutteringskampanjen. De 100.000 medlemmene hadde i seg selv en verdi da stuntet var knyttet til Kongsvinger. På Facebookgruppen la vi inn linker til relevant informasjon, videosnutter med mer. Det som imidlertid var overraskende var at når gruppen begynte å nærme seg 10.000 medlemmer så tok media kontakt. Både Dagbladet, VG og TV2 var interesser. Dagen vi nådde 10.000 medlemmer la alle 3 ut video med stup og intervju med Tom Nordli som roste Kongsvingers offensive satsning og link til Facebookgruppen.

Dette er en bukett med eksempler som viser at det både er mulig å feile og seire. Intensjonene og ideene kan være gode – men resultatet kan ikke forutses. Men hver av de satsningene vi gjør gir ny kunnskap som gjør at vi har bedre sjanse til å lykkes neste gang.

Fremtidens nettbrukere vil løse mest mulig på ett sted hevder Høyskolelektor på BI Cecilie Staude. Vi jobber nå med å utvikle Facebook til stedet der våre brukere / innbyggere kan får fikset det meste.

Dialog
Vi har også invitert brukerne til dialog på Facebook (spør oss på Facebook). Vi har fått noen spørsmål, men det har ikke vært noe særlig trøkk.

Facebook omtales som et verktøy som kan forbedre kommunens kommunikasjon mot innbyggerne. Vi opplever at vi via Facebook når en del mennesker vi ellers ikke ville nådd hvis vi kun hadde kommunisert via en ordinær web-side. Men vi opplever til nå at vi ikke har klart å utnytte hele potensialet.

Kommunen på Facebook = Servicetorget
I Kongsvinger kommune er det servicetorget som drifter kommunens Facebookside. Det vil si at de svarer på henvendelser og henter inn kommentarer til spørsmål fra innbyggerene som krever faglige innspill. En naturlig utvikling av kommunen på nett har vært å gjøre Facebook til kommunens digitale servicesenter. I det digitale servicesenteret kan man raskt få svar på alle spørsmål.

Der legger kommunen ut alle driftsmeldinger (snøbrøyting, større veiarbeid, vannlekkasjer osv) som berører mange av kommunens innbyggere. Det legges ut informasjon om kulturarrangement, informasjonsmøter, søknadsfrister, næringsnyheter, anbefalte bloggposter og lure tips og råd. Servicetorget oppdaterer siden manuelt med et redaksjonelt øye. Dette for å bedre kunne sikre kvalitet på oppdateringene som kommer.

Man kan også gjøre en løpende vurdering av hva folk spør om via telefon / mail til servicetorget og legge ut informasjon (spørsmål / svar) om dette på Facebook. Tanken er at ”det noen lurer på – lurer nok flere på…”. På den måten kan man både redusere antallet av de samme spørsmålene på telefon og en kan redusere irritasjon for de som bare var irriterte, men ikke orket å ringe selv.

«Alt man trenger»
I tillegg har vi videreutviklet vår Facebookside med å legge inn mer innhold. Et eksempel er den nye mini-siten hvor du finner litt informasjon om de mest etterspurte tjenestene våre. Under de forskjellige tjenestene kan man finne relevante kart – for eksempel over skoler / barnehager, kart over ledige tomter og fritidsaktiviteter, lenker til sentrale tjenester som søknad om barnehageplass, sfo, kulturskole som en når utenom å måtte gå innom vår webside. En finner også direkte lenke til Fiks nabolaget mitt, en av våre mest brukte nettbaserte tjenester.

I tillegg skal vi sette opp flere interaktive løsninger direkte på siden slik at brukeren slipper å gå igjennom andre sider / applikasjoner for å finne disse (billettbooking blir den første integrerte tjenesten). På den måten blir Facebook en liten hjemmeside i seg selv med ”alt du trenger” for mange av kommunens innbyggere.

Gjennom en aktiv rekrutteringskampanje er målet å få 25-30% av kommunens innbyggere (mellom 16-65 år) til å like kommunens side. På den måten vil mange få viktige meldinger fra kommunen i nyhetsstrømmen sin, og kommunen får en effektiv kanal for informasjon ut til sine innbyggere.

En forutsetning for å lykkes med en slik Facebooksatsning er at vi skaper merverdi for innbyggeren, at vi er relevante, oppdaterte og at vi er tilgjengelige.

Innlegget er skrevet av Lars Gillund og Kjell-Roger Ringstad

Juryens begrunnelse
I sin begrunnelse sier juryen blant annet:
”Vinnaren av årets kommunale nettstad utmerkjer seg ved å framstå som ein utradisjonell og moderne representant for kommunane. […]Gjennom eit konsistent rammeverk lukkast kommunen med å presentere store mengder informasjon på ein ryddig måte. Juryen vil spesielt trekkje fram temasidene som informative, godt strukturerte og med tiltalande design.”

Vi opplever å bli belønnet for vår informasjonsstrukturen, innholdsarkitektur og designlogikk, og at dette går foran det å score maksimalt på de ulike enkeltkriteriene.

Å score poeng hos Difi er underordnet
Det at vi ikke skårer høyes på kvalitetstestens objektive kriterier er helt greit! Vår mål er å lage en god web for våre brukere og ikke å tilfredsstille Difi’s krav. Det vil si at Difis krav må være relevante / forenelige med våre mål hvis vi skal søke å nå dem. Hvis ikke prioriteres de IKKE.

La meg ta tre eksempler:
1.      Krav 2.1 Nettstedet er lett å laste. Vi prioriterer godt design og innhold. Dette kan medføre flere tunge elementer. Vi opplever her at kravet fra Difi på <250kb for å oppnå full score ikke er forenelig men godt design og det vi definerer som nytting innhold, som f.eks kartet – som forøvrig er hoved «syndebukken» ifh til størrelse.
2.      Krav 2.4 Søkeresultatet presenteres på en god måte. Et av delkravene er at man skal kunne sortere søk på dato og alfabetrekkefølge. Dette mener vi ikke er særlig relevant for våre brukere. Vi vurder det som langt viktigere å optimalisere søk på relevante triggerord, knyttet til tjenester.
3.      Krav 3.5 Nettstaden legg til rette for innsyn i postjournal, saker og møter. Et av delkravene her er overføring av bilde / lyd fra politiske møter. Vi sier ikke at dette ikke er hensiktsmessig. Men for oss er det bevist nedprioritert da vi har andre prosjekter som er viktigere for å øke den lokaldemokratiske dimensjonen.

Vi har altså helt bevisst unnlatt å jobbe for flere poeng. Men når det er sagt så har vi også et forbedringspotensial på flere relevante indikatorer.

Hva er viktig for oss i utvikling av vår web?
Kommunale web’er er både kompliserte og enkle. Analyserer man søk og bruk av sidene finner man at mange brukere er ute etter samme informasjon (skjema, tjenester et). Vi mener derfor det er viktig å sette fokus på å tilgjengeliggjøre disse tjenestene gjennom en god informasjonsstruktur og et godt søk. I tillegg er det viktig at når man finner det man leter etter (eks barnehage) så er det viktig at denne siden er strukturert på en slik måte at den viktigste informasjonen er enkelt tilgjengelig. I forhold til barnehage; søk barnehageplass + informasjon om når du får den.

Vi har jobbet en del med dette. Spesielt i forhold til det vi definer som hovedtjenester (barnehage, skole, helse og omsorg, tekniske tjenester etc). Disse tjenestene prioriteres på førstesiden – slik at de blir tilgjengelige for alle. Når man kommer inn på den relevante undersiden har vi fokusert på at den viktigste informasjonen skal presenteres øverst. Vi har etablert en høyre meny som skal tydeliggjøre de viktigste undertjenestene – og linket opp tjenestebeskrivelser og skjema til disse sidene.

I tillegg har vi jobbet med søket – målet er at vi gjennom analyser av søkelogg skal kunne få en rimelig eksakt viten av hva folk søker etter. Ut i fra det kan vi manuelt forbedre søketreffene på disse tjenestene / skjemaene. Dette skjer både ved at vi manuelt fremhever definere søk (eks sykehjem) på sett med triggerord (sykehjem, langtidsopphold, sjukehjem m.m) og å optimalisere tekster slik at de viktigste kommer først . Det vil si at søker du SFO så får du hovedteksten til SFO og ikke en eller annen artikkel om et politisk vedtak for 2 år siden.

Bedre netthverdag
Vi har langt fra kommet i mål med denne jobbingen, men vi håper at det vi har gjort ift informasjonsstruktur, søk og navigasjon hjelper våre brukere til en enklere netthverdag.

Vi håper også at dette også er en del av begrunnelsen for at vi ble kåret til årets nettkommune – ikke bare at vi ser moderne ut.

Les den på Sermo sin blogg

” Vi våger ikke å prioritere. Ikke brukernes behov fremfor internt pjatt. Ikke det viktige på bekostning av uvesentligheter. Dette er hovedårsaken til at så få lykkes på nett. Prioritering er forskjellen mellom suksess og fiasko.”

Jeg tror ikke Erik er alene om å mene at Norske web-sider generelt og offentlige web-sider spesielt er utrolig omfangsrike og lite orienterte mot å løse oppgaver for brukerne.

Vi som jobber med kommunale nettsider forstår jo hvorfor. Vi har 400 tjenester i vår portefølge, vi skal serve både politikken, administrasjonen, tjenesteleverandørene og lokalsamfunnet… Klart det er mye som er viktig – og så må inn på siden.

Kommunikasjonsstaben i Kongsvinger har nå forsøkt å gjøre noe med dette. Det vil si vi har utarbeidet et nytt design med en innholdslogikk hvor vi prioriterer og kutter, samtidig som vi fokuserer på vårt hovedmål; rekruttere og beholde innbyggere.

Kan dette fungere?

Litt om grepene vi har gjort:

• Færre tjenester front, men prioritering av de viktigste: Vi har valgt å prioritere 7 områder/tjenester, ut i fra 2 kriterier: De mest ”etterspurte” og de områdene / tjenestene vi vil folk skal ha fokus på. Nivået på de 7 boksene kan variere (fra Helse og omsorg som leder deg inn på flere undertjenester til Barnehage som først og fremst handler om søk barnehageplass).
• Dialog via sosiale medier: Vi ønsker å vri Facebook / Twitter fra å være informasjonskanaler til å bli dialogkanaler. Da må de også prioriteres i front.
• Stort søkefelt: Folk søker mer og mer via søkefelt – da må vi gjøre det synlig og tilgjengelig for folk! Googlesøk ligger i bunn.
• Reklame / salg av kommunen: Vi vil vise frem hva vi har å tilby! ”Rekalmebilder” i karusell gjør susen (med linker) – tror vi
• Interaktive ”tjenester”: Flere av de boksene vi har på forsiden inneholder dynamiske tjenester vi ønsker å tilby våre brukere.
• Aktuelt: Vi er ingen avis, og vi vet det. Men vi har informasjon som folk ønsker å finne hos oss – og som vi har behov for å formidle til folk. Dette kan være hvor de får vaksine til svineinfluensa, høringer eller blogger

Gå inn på vår hjemmeside å se hvordan den ser ut idag. Et renere, kanskje vakrere, design. Men for mange linker og vanskelig tilgjengelighet.

For noen måneder siden laget vi en bloggpost med et utkast til retningslinjer (). Med bakgrunn i den har vi fått til en intern diskusjon i kommune og ikke minst gode råd fra eksterne lesere. Les mer for resultatet:

Vær varsom-plakaten for bruk av Sosiale medier i Kongsvinger kommune

1. Husk at du jobber for Kongsvinger kommune også når du benytter sosiale medier privat
2. Husk at sosiale medier er en åpen kommunikasjonskanal – det du skriver kan bli sett / lest/ videreformidlet av mange til mange
3. Snakker du om jobben din på sosiale medier, så vær åpen om at du er ansatt i Kongsvinger kommune
4. Benyttes sosiale medier i forbindelse med jobb skal du opptre på en profesjonell måte, med tydelig avsender, presise tilbakemeldinger, holde det du lover.
5. I diskusjoner / kommentarer om kommunen: Rett faktafeil, gjør rett instans oppmerksom på negative kommentarer / påstander
6. Vær varsom med å blande din offentlige og private rolle: Ansatte bør ikke være venner med brukere (klienter / elever) på sosiale nettverk (som f.eks Facebook). Skal man benytte sosiale nettverk i for eksempel undervisning etableres egne ordninger for dette.
7. Kommunens etiske retningslinjer gjelder: Du har mulighet til å delta i den offentlige debatten på sosiale medier, men du er forpliktet til å si at du fremmer dine meninger som privatperson.
8. Kritikkverdige forhold skal tas opp igjennom linjen.
9. Er du i tvil – kontakt kommunikasjonsavdelingen.

Plakaten ønsker å legge noen rammer / føringer for hvordan ansatte kan / skal forholde seg til sosiale medier relatert til arbeidssituasjonen. Fritid er fritid, men grenseoppgangen er smal. Vi ønsker med plakaten å gi råd til de ansatte om bruk av sosiale medier. Ikke minst er plakaten et ment som et lederverktøy til bruk i dialog med de ansatte om bruk av sosiale medier. Ulike episoder har vist at det er et behov for en slik retningslinje.

Selv om vi som kommune har som mål om aktiv bruk at sosiale medier tar denne plakaten utgangspunkt i kommunen som arbeidsgiver, og har ikke som mål å trigge bruk av sosiale medier i arbeidssituasjonen.

Noen innspill?

Vi har etterhvert mange flater vi kommuniserer på med våre innbyggere. Illustrasjonen over summerer opp status pr i dag.  For oss er det et poeng i seg selv å være på mange flater – ulike innbyggere (les målgrupper) har ulike behov. Som vi er sitert på tidligere, så vil ungdommen heller dø enn å være venner med kommunen på facebook – så da må vi finne på noe annet…

Selv om vi har mange flater så betyr det ikke at alle er like vellykkede. Men gjennom å etablere de ulike flatene – prøve dem ut - får vi erfaringer som gjør at vi kan forbedre dem i neste omgang.

Jeg skriver ikke noe om noen av enkeltflatene nå, men hvis noen har spørsmål om en eller flere av satsningene, så still spørsmål og så besvares de med en blogg

Debatt – men helst på egne flater

Kongsvinger kommune ønsker å trigge debatt på alle sine webflater (blogger og kommune-web). Vi legger derfor opp til mulighet til kommentarer på alle nyheter, blogger og på viktige politiske saker. Facebook og Twitter ønsker vi først å fremst å benytte som en trigger til debatt. Det vil si at vi informerer om saker, hendelser osv via disse foraene, men at vi ønsker å lede debatten inn til blogger og forum hvor man får tilgang på helhetlig saksinformasjon og hvor vi har muligheter til å moderere iht retningslinjene.

Eksempler på denne praksisen vil være at vi i Twittermeldingen/Facebookmeldingen skriver; Rådmannen anbefaler bygging av nytt kulturhus – les mer og gi din kommentar. På den måten håper vi at folk følger lenken og kommenterer på selve saken. Samme logikk vil benytte i forbindelse med planarbeid etc.

Krav: Vis ansikt?

I utgangspunktet vil vi åpne for at de som deltar i debatt på våre flater kan være anonyme. Det vil si at de kan poste kommentarer uten å måtte identifisere seg med navn. For å få en formålstjenlig dialog har vi imidlertid lagt opp til klare retningslinjer for nettdebatten.

Men, hvis det skulle vise seg å bli en debatt hvor mange skjuler sine meninger bak anonymitet så vil veien være kort til at jeg vil kreve at man logger seg på via Facebook Connect for å identifisere seg og sine meninger.

Kommentarer på Facebook

Selv om vi ønsker at dialogen skal foregå på våre flater så vil selvfølgelig kommentarer på Facebook forekomme – og det er i og for seg ikke noe problem. Vi stikker hodet frem og kan ikke hindre at andre hugger til… I utgangspunktet vil vi oppfordre den som skriver på Facebook til å poste innlegget på den aktuelle bloggen eller saken, slik at det blir et innlegg inn i debatten. Hvis vedkommende ikke vil dette, så vil vi kommentere på innlegget i Facebook, men i en ikke-politisk eller faglig retning som skaper ytterligere polemikk. Kommentarer på Facebook vil kun bli slettet dersom de er diskriminerende eller upassende personkarakteristikker.

Tenker vi riktig?

Det å sørge for at all diskusjon foregår på våre egne flater er selvfølgelig umulig – imidlertid så tror jeg at vi kan være med å påvirke det slik at mye havner der vi vil ha den ved å lede folk inn på våre flater.

Ved å få de inn på våre flater får vi også “kontroll” over debatten – ikke på innhold, men på form – ved at vi kan modifisere innlegg og eventuelt kreve at de viser ansikt.

Men tenker vi feil? Er det feil å ville styre debatten inn på egne flater? Er det feil å kreve at de viser ansikt, slik at vi får se hvem som mener hva?