I enhver kommunal organisasjon dukker det stadig opp ønsker om bilder til bruk i ulike sammenhenger – der de fleste sammenhenger er promoterende artikler på nett, eller til bruk i brosjyrer.Ofte er ønsket fundert på en forestilling om at ”et bilde hører med” og mange ganger er det, dessverre, liten bevissthet rundt valg av motiv eller forståelse for bildets egenverdi , viktighet og policy rundt bruk .

Det gleder selvsagt ikke en tidligere fotojournalist. I min tid i Akersgata opererte jeg i en kultur hvor bildet var det avgjørende for en saks gjennomslagskraft og dermed noe man satset på og hadde et bevist forhold til.

Dette har vi forsøkt å trekke lærdom av i Kongsvinger kommunes informasjonsarbeid – og bevisstheten, spesielt i vår ”kommstab”, har økt dramatisk.

Det betyr ikke at alt går på skinner. Problemet vi ofte støter på er:
- Har vi et bilde som passer saken? Eller kan vi tilpasse saken etter bildet?
- Kan det valgte bildet benyttes? Er det frigjort? Har motivet gitt samtykke til bruken?

det er det siste punket jeg vil skrive brorparten av denne bloggposten rundt.

For er vi beviste rundt det kvalitative innholdet i bildet?  Jeg vil si ja.

Har vi gode nok rutiner for bildets flyt og bruk i vår relativt store og komplekse organisasjon? Jeg må dessverre si ”tja” , men vi forbedrer oss.

Det store stridstemaet er ofte hva bildet kan brukes til – og om det er frigjort til nevnte bruk av den avbildede og fotografen.

Bilder av barn er det vanskeligste.
Datatilsynet ga ut en publikasjon med tittelen ” I beste mening – et veiledningshefte om bilder av barn på nettet.”

Et hederlig forsøk, med gode intensjoner, er det beste jeg kan få meg til å si om denne utgivelsen.

De gjorde et hederlig forsøk i å bevisstgjøre foreldre, lærere og klasseforstandere rundt det faktum at et bilde på nett er der for ”evigheten”, med de konsekvenser det måtte ha, men samtidig oppfordret de til en ”aktsomhet”, som i ytterste konsekvens, nærmest eliminerer muligheten for å publisere bilder av barn, selv når alle kvalitative og etiske ønsker og krav er ivaretatt.

Hvordan umuliggjorde de det?
I et intervju med KRIPOS i brosjyren settes det fokus på at man ved hjelp av dagens muligheter for digital manipulasjon kan endre bildets karakter.

Jeg siterer: ” Med dagens teknologi er det ikke noe problem å fjerne den lille trusa.”

GAME OVER? – Hvilke foreldre vil gi samtykke til bildepublisering nå?

Forhåpentligvis mange. Barn skal ha de samme rettighetene som vi voksne har, med noen tillegg, men i hvert fall ikke færre. Og skal man ta Datatilsynets aktsomhet rundt mulighetene for manipulasjon til følge, ja da har man i realiteten eliminert barnas muligheter til å være en del av nyhetsbildet og en del av det mulitmediale samfunnet.

Det blir et trist internett uten bilder av barn der hvor det hører hjemme.
Etter at den nevnte publikasjonen begynte å sirkulere fikk jeg ofte forespørsler som lød slik:

”Kan vi ikke bruke bildet av disse barna, men sladde ansiktene?”

Jo da, man kan det! Hvis man vil få barna til å se ut som anonymiserte forbrytere..
Kampen mot pedofile overgrep må man ta på alvor, men enkelte ting kan man ikke sikre seg imot.

Bildemanipulasjon er en av disse.

Vi velger i hvert fall å fortsatt publisere bilder av våre flotte, unge innbyggere, men da med en forankret bildepolicy hvor man sier nei hvis det er tvil om de kvalitative og etiske krav er ivaretatt.

”Fotoloven” regulerer det meste av hva man kan og ikke kan publisere:

”Jamvel om nokon etter denne lova har einerett til bilete av folk, må ikkje eit slikt bilete verta attgjeve, framsynt offentleg eller gjort tilgjengeleg for ålmenta på annan måte utan samtykkje frå den som biletet er av. Fotografen kan likevel stilla ut biletet til reklame for verksemda si når den biletet er av, ikkje forbyd det. Eit fotografi kan gjevast att og visast fram offentleg utan samtykkje av den biletet er av:

1.når biletet har aktuell og ålmenn interesse,

2.når biletet av personen er mindre viktig etter hovudinnhaldet i biletet,

3.når biletet syner møtelydar, folketog i friluft eller tilhøve og hendingar som har ålmenn interesse.”

Vi følger dette, med et unntak som få eller ingen nyhetsredaksjoner gjør:

- Vi fjerner bildet fra nett, ALLTID, hvis den avbildede ber om det.

Har vi med dette endt opp med noen ”enkle kjøreregler” for billedbruk i Kongsvinger kommune?
Ja, jeg tror det – og for vår del betyr det:

- Vi innhenter samtykke når vi tar bilder av personer til illustrasjon – de skal informeres om hvordan bildet skal brukes, kan komme til å bli brukt og om muligheten for å be om fjerning.

- Vi velger å si at bilder av store folkemengder på offentlig sted, uten spesifikk fokus på enkeltpersoner er fritatt for samtykke.

- Vi skal merke alle bilder i vår billeddatabase med data om hvordan bildet kan brukes. Om det er frigitt for all bruk, spesifikk bruk, eller om særlige avtaler foreligger.

Vi skal ha avtaler med alle fotografer om hvordan bildet kan brukes før honorering avtales.

Men hva når det finnes tvil om bildets innhold tipper i den ene eller andre retning?

Det er selvsagt noe man må avgjøre fra sak til sak.

Her er noen eksempler på hva vi daglig må forholde oss til, alle disse bildene er frigjorte, men la oss anta at de ikke var  det. Hvilken vei tipper man da?

Noen opplagte, andre ikke. Hva syns du?

Du vet følgende: Bildet er tatt PÅ UKM ( Ungdommens kulturmønsting )  - Ville du brukt dette i en promoterende sammenheng rundt temaet” Kultur i Kongsvinger” ?
Vårt svar: Ja, bildet er tatt på et offentlig arrangement – hvor hvem som helst kunne være i publikum. Selv om bildet viser en mindreårig kan det brukes, hvis temaet er ukontroversielt.

Du vet følgende: Bildet er tatt under en skolefeiring  - Ville du brukt dette i en promoterende sammenheng rundt temaet” Skole i Kongsvinger” ?
Vårt svar: Nei, bildets komposisjon leder blikket rett mot 1 person. Selv om det avbildes en gruppe, er det uforholdsmessig stort fokus på denne personen. Bildet kan ikke publiseres uten innhentet samtykke.

Samme sammenheng som over, kan bildet brukes? Vårt svar : Ja, bildet viser en større gruppe, men mindre fokus på enkeltperson enn det forrige eksemplet. Bildet kan brukes.

Oppsummering? Kjenn fotoloven, ha en policy, vurder, vurder, vurder.

Be Sociable, Share!

•