Det er ingen selvfølge at en kommune skal satse på sosiale medier. Som DIFI og Frank Fardal sier i sin begrunnelse for å ikke trekke inn sosiale medier inn i kåringen av ”kvalitet på nett”;  – Det finnes ingen dokumentasjon på at sosiale medier gir bedre forvaltning eller tjenester (fritt sitert etter hukommelsen).

Kongsvinger kommune satser på sosiale medier til tross for dokumenterte forbedringseffekter. Vi satser også på sosiale medier på grunn at vi tror sosiale medier har et stort potensial i forhold til tjenesteutvikling, dialog og demokratiutvikling. Vi satser også på sosiale medier fordi vi mener det å lære er viktig i seg selv.

To innfallsvinkler

Litt løselig kan man si at vi har en tosidig innfallsvinkel til bruk av sosiale medier:
1. En strategisk innfallsvinkel hvor vi ut i fra mål om innbyggerrekruttering og omdømmebygging har benyttet sosiale medier i kommunikasjon mot definerte målgrupper (se for eksempel www.kongsvinger.kommune.no).
2. En ”prøve, feile, lære, og så levere”-strategi hvor vi tester og trener for å finne nye og hensiktsmessige bruksområder for sosiale medier – relatert til mål (se for eksempel http://wiki.kongsvinger.no).

Begge innfallsvinklene har vist seg verdifulle – på hver sine måter.

Målrettet satsning

Den målrettede satsningen har vist oss at det er mulig for en kommune å bruke sosiale medier for å nå mål. Gjennom satsningen på www.kongsvinger.kommune.no har vi vist utflyttere hva slags muligheter som finnes på Kongsvinger og vi har etablert en svært god dialog med mange av dem. På mange måter kan man si at vi gjennom bruk av sosiale medier er i ferd med å snu en trend hvor utflyttere tidligere så på Kongsvinger som et sted de ikke kunne tenke seg å flytte tilbake til, til en trend hvor Kongsvinger er et reelt alternativ. Og dette mener vi er en bemerkelsesverdig utvikling, da vi streng tatt nettopp har startet arbeidet.

Prøve og feile

Prøve og feile-strategien har først og fremst gitt oss masse kompetanse som vi bruker, hver dag, for å forbedre kommunikasjonen mot våre innbyggere. Gjennom å etablere ulike blogger, twittre, etablere facebook-sider og grupper, bruk av film/YouTube, utvikling av en Kongsvinger-wiki, bruk av flickr høster vi erfaringer, lærer om muligheter og begrensinger. Denne kompetansen kan vi nå bruke både for å definere klarere strategier for bruk av sosiale medier og for å se muligheter til bruk av sosiale medier i forhold til definerte mål og prosesser. I forhold til det siste så har vi for eksempel bestemt at vi i forbindelse med en kommende planprosess skal bruke twitter for å spille ut problemstillinger som vi ønsker debattert.

Fremtidig strategi

Vi er ikke i mål med å definere en fremtidig strategi for bruk av sosiale medier men vi har en del tanker:

• Alle satsninger på sosiale medier må være svært målrettede og målgruppeorienterte. Derfor vil vi blant annet bruke neste halvår på å etablere en ungdomssatsning – utviklet av og med ungdommen selv. Av samme grunn må vi gjøre en kraftig bearbeiding av ordførerbloggen da den ikke har gitt det den har vært ment til.
• Vi skal bruke sosiale medier der det passer for å bygge opp under eksisterende mål – for eksempel i forhold til innbyggerrekruttering
• Vi skal bruke sosiale medier for å nå målgrupper som finnes på nett, men ikke på kommunens offisielle nettside
• Vi skal skape dialog og debatt. Det vil si at satsningen skal bidra til å øke engasjementet i lokalsamfunnet (demokratiutvikling). Det vil både si at vi vil stille spørsmål for å utfordre og at vi vil lytte
• Vi skal ”overvåke” sosiale medier slik at vi kan komme i positiv dialog med folk som har meninger om oss (Sosiale medier = CRM?)
• Vi skal dele. Dette gjelder både bilder, tekst og annet materiell som er av interesse for våre brukere.
• Sosiale medier skal der det er hensiktsmessig (ref. mål) knyttes til kommunale forvaltningsprosesser for å forbedre disse. Dette kan være i forhold til høringer, politisk saksbehandling – og mange andre prosesser som vi enda ikke har tenkt på
• Vi skal tørre, prøve og feile – lære og levere

Den som intet våger – intet vinner.